Vil samkjøre komiteene

I fjor ble de nasjonale bedømmingskomiteene for professoropprykk avviklet. Nå er et nytt nasjonalt initiativ for realfag på trappene.

(Publisert i Forskerforum 6/11.)

Langdryge vurderingsprosesser for søkere til professoropprykk er og har vært et problem lenge, både med gammel og ny ordning.

– I enkelte tilfeller har det tatt så lang tid at det kan diskuteres om det egentlig har vært forsvarlig, sier Dag Rune Olsen, dekan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen.

For å få opp farten ser Nasjonalt fakultetsmøte for realfag derfor nå på mulighetene for å samkjøre komitéarbeidet for opprykk til professor. Kunnskapsdepartementet har foreløpig gitt grønt lys.

– Vi har i alle fall fått muntlig bekreftet at departementet finner det uproblematisk at en søker blir vurdert av en sakkyndig komité ved et annet universitet enn ens eget. Har en komité først blitt satt ned på forsvarlig vis, skal den med andre ord kunne anses som kompetent til å vurdere søkere også fra andre universiteter, sier Odd Arne Paulsen, personal- og organisasjonsdirektør ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Møtt med skepsis

Professoropprykksordningen ble iverksatt i 1993. Den gir førsteamanuenser og høgskoledosenter muligheten til å søke om opprykk til professor på grunnlag av kompetanse.

På sensommeren 2010 ble forskriften for opprykk endret. Ordningen med nasjonale bedømmingskomiteer ble avviklet, og myndigheten til å vurdere opprykk ble overført til institusjonene.

Helge Holden, professor i matematikk ved NTNU, var blant dem som var skeptiske til den nye ordningen. Han hadde selv sittet i den nasjonale matematikkomiteen i mange år.

− Fordelen med nasjonale komiteer som sitter over en tid, er at de får oversikt over alle sakene og har en historie med seg. Dermed kan man kalibrere det hele, slik at kandidater i år blir bedømt likedan som i fjor, og at kandidater fra fagfelt A blir bedømt likt som fra felt B. Nå blir det fort muligheten til å gjøre det litt lokalt og litt enklere. Man risikerer at det blir gitt opprykk der det ikke skulle vært gitt opprykk, sa Holden til Forskerforum 8/10 i den anledning.

Redd for uthuling

Dekan Dag Rune Olsen tenker i lignende baner når han argumenterer for en ny, nasjonal ordning.

– Vi ønsker et system som ikke gjør det lettere å få professorkompetanse eller å bli bedømt som professorkompetent. Ikke fordi vi ikke unner folk opprykk, men vi er veldig redde for å uthule professornivået, som vi ønsker at skal være konkurransedyktig internasjonalt.

Han presiserer at den eventuelle nye ordningen ikke vil være lik den man hadde fram til sommeren 2010.

– Da var det Universitets- og høgskolerådet som hadde ansvaret for ordningen. Nå tenker vi oss at de ulike realfagfakultetene vil fungere som vertsfakultet med ansvar for vurderingsprosessen i hver sine fag. Men det skal fortsatt være søkerens hjemmefakultet som er besluttende myndighet.

Foreløpig kjenner han bare til at det er realfagene som sysler med planer om slike stående nasjonale komiteer.

Ekstern komitéleder

I trekvart år har det altså vært institusjonene selv som har hatt ansvaret for opprykkssøknader. For nært forhold mellom de som søker, og de som bedømmer, har vært et av ankepunktene mot den nye ordningen.

– I vurderinger av opprykk har vi valgt å følge den samme normen som ved tilsetting, altså at besluttende myndighet ligger på fakultetsnivå. Mange av de samme bestemmelsene som gjelder for tilsetting, gjelder derfor også for opprykk, med noen viktige unntak. Når det gjelder tilsettinger, sier vi for eksempel at komitélederen normalt skal være fra UiT. Ved opprykkssøknader kan det derimot være hensiktsmessig at lederen kommer fra en annen institusjon, for å sikre komiteens habilitet, sier personal- og organisasjonsdirektør Paulsen.

Må sikre framdriften

Nettopp habilitet er et spørsmål som stadig må vurderes og håndteres, bekrefter Paulsen.

– Det finnes stadig enkeltsaker som må avklares, men vi er vant til å håndtere denne typen problemstillinger. Vi ser ellers en fordel ved at en ansatt ved enheten sitter som representant i bedømmelseskomiteen med ansvaret for selve framdriften i prosessen.

Bestemmer de enkelte realfagfakultetene seg for å gå for ny ordning med nasjonale komiteer, blir det ifølge Olsen vertsfakultetet som får makt og myndighet til å pushe på prosessen.

Professoropprykk

  • Ordningen ble iverksatt i 1993.
  • Førsteamanuenser og høgskoledosenter kan søke om opprykk til professor på grunnlag av kompetanse.
  • Ordningen med nasjonale bedømmingskomiteer ble avviklet i 2010.
  • Institusjonene fikk da selv ansvaret for vurdering av opprykk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *