Stikkordarkiv: feminisme

samarbeid mot tilbakeslag

– Vi må få til en bedre dialog mellom kjønnsforskere og aktivister i Uganda, sier jusprofessor Sylvia Tamale. Hun er bekymret for tilbakeslagene for kvinners rettigheter i landet.

(Først publisert hos Kjønnsforskning.no 18. juni 2006.)

Den ugandiske kvinnebevegelsen arbeider ennå med på å kommer seg igjen etter det som skjedde 18.februar 2005. Da ble visningen av Eva Enslers teaterstykke Vaginamonologene stoppet av myndighetene. Fire ugandiske kvinnegrupper sto bak planleggingen av forestillingen, som skulle være del av en kampanje mot vold mot kvinner. Billettinntektene skulle gå til mishandlede kvinner i krigsområdene i nord.

Umoralske haier

Men det ugandiske medierådet – med støtte fra kirkene – forbød altså visningen. De mente stykket “promoterte illegale, unatulige seksuelle aktiviteter”, blant annet homoseksualitet og prostitusjon. Informasjonsminister Nsaba Butoro utdypet myndighetenes avgjørelse i en kronikk i regjeringsavisen New Vision. Han skrev at stykket måtte forbys “for å beskytte befolkningen mot umoralske haier”.

– Ikke bare sørget den patriarkalske staten for å nekte ugandiske kvinner vår grunnleggende ytringsfrihet. Den viste også hvor mye den frykter en seksuell frigjøring for kvinnene her i landet, konstaterer Sylvia Tamale.

Selv er Sylvia Tamale en av dem som nekter å holde munn. Hun er en av Ugandas mest markante og aktive feminister. I tillegg er hun professor og dekan ved det juridiske fakultetet ved Makerere universitet i Kampala.

I 2003 var hun en av flere feminister som tok til orde for at også homofile og lesbiske skulle sikres status som en minoritet i Uganda, og dermed tilkjennes et minimum av rettigheter.

– Jeg hadde jo en ide om hvor homofobiske folk i Uganda er, men den stormen jeg da plutselig befant meg midt oppe i, hadde jeg aldri kunnet forutse. Med ett ble jeg en offentlig huggestabbe, og ble truet med både det ene og det andre, forteller hun.

Tilbakeskritt

Flere og flere feminister og menneskerettighetsforkjempere, både i og utenfor Uganda, mener at det de siste årene har skjedd betydelige tilbakeskritt for kvinners og seksuelle minoriteters rettigheter i Uganda. Den ugandiske presidenten og hans kone, Yoweri og Janet Museveni, tilhører en økende skare nyevangeliske kristne, med en seksualpolitikk som får bred støtte blant annet fra amerikanske myndigheter og organisasjoner.

Budskapet i kampen mot hiv og aids er avholdenhet og trofasthet, og det blir stadig vanskeligere å få tak i kondomer. Utroskap er forbudt ved lov og straffes med fengsel, og parlamentet innførte i fjor – som det andre landet i verden etter Honduras – et eksplisitt forbud mot ekteskap mellom to av samme kjønn. Seksuell omgang mellom menn var allerede forbudt ved lov, og homofile og lesbiske forfølges, trakasseres og arresteres.

– Religion er en stadig større business i Afrika. Det er mange som søker seg til kirken for å få trøst i en vanskelig hverdag, naturlig nok. Men slik religionen praktiseres her, holder den kvinnene i en underordnet posisjon, sier Tamale.

Førti års arbeid

Hun sukker tungt når vi ber om en kommentar til at man helt siden seksti-tallet har jobbet med en revidering av lovverket som regulerer samliv og seksuell omgang i landet. Mer enn førti organisasjoner i regi av Uganda Women’s Network har presset på for å få til en gjennomgang av dette lovverket. Ett av kravene er at tvungen seksuell omgang innenfor ekteskapet skal anses som voldtekt. Et annet krav er at lavalder for å inngå ekteskap også i praksis skal være 18 år. I dag blir jenter helt ned i 12-årsalderen giftet bort, uten at noen straffes for det.

– I  fjor ble forslaget om revidering av dette lovverket endelig fremmet for parlamentet, men så stoppet det hele opp igjen. Man mente at det måtte enda mer utredning til. Og så kom jo president- og parlamentsvalget, sier Tamale.

Men selv om lovverket aldri rakk å bli ordentlig diskutert, skapte det mye debatt. I Kampala gikk for eksempel en rekke muslimske kvinner i tog og protesterte mot det de mente var et forbud mot flerkoneri. – Men nå var det altså ikke forbud mot polygami vi foreslo. Vi ser at flerkoneri fortsatt er en del av vår kultur. Men vi mener det må være en diskusjon blant ektefellene før en ny kone tas inn. Kvinnen eller kvinnene som allerede er i ekteskapet, skal ha rett til å være med på å bestemme om og hvem som skal bli kone nummer to eller tre, mener Tamale.

Radikal

Tamale vet at hun anses for å være en svært radikal feminist.

– Men hva er egentlig å være “radikal”? Jeg står for at alle mennesker skal ha de samme rettigheter, uavhengig av kjønn, seksuell identitet osv.. Det blir altså ansett som radikalt i Uganda. Men Nelson Mandela ble også i sin tid ansett som radikal, det samme ble Mahatma Ghandi.

Tamale er imidlertid bekymret for det hun anser for å være en stor kløft mellom feministisk teori og praksis i Uganda. Akademikere og aktivister jobber i hver sine vakum, mener hun.

– Når kjønnsforskerne ikke er i dialog med aktivistene, og når aktivistene ikke holder teoretikerne orientert om hva de jobber med, ender vi opp med en halvferdig feminisme. Den feministiske teorien handler om å kunne gi svar på “hva”, “hvorfor” og “hvordan”, spørsmål om makt og om undertrykkelsen av ugandiske kvinner, sier Tamale, og mener at det er som å “lete etter en kaffebønne i mørket” om man ikke i tilstrekkelig grad teoretiserer praksis.

Men teorien må være “hjemmedyrket”.

– Vi kan selvfølgelig lære mye av Vestens kjønnsforskning. Men til syvende og sist må vi dyrke fram vår egen teori, med utgangspunkt i våre egne kulturelle tradisjoner.

Vurderte kandidatur

Hun vurderte faktisk å stille som kandidat til parlamentet da det var valg i Uganda i fjor. Men fant ut at hun gjorde mer nytte for seg ved fortsatt å undervise i kjønn og jus. – I parlamentet måtte jeg ha brukt tiden på å diskutere med en håndfull mannssjåvinister. Her på universitetet har jeg muligheten til å påvirke et hundretalls studenter hvert år. Og det er jo de som utgjør den nye generasjonen ugandere, avslutter Sylvia Tamale.