Når alt blir historier (anmeldelse)

Den gode historia er en gjennomarbeidet bok som i seg selv viser det forførende ved forskningsformidling.

Åsmund Husabø Eikenes
Den gode historia. Skriveråd for engasjerande forskingsformidling

Universitetsforlaget, 2021

Med 2000-tallet kom alle historiene for alvor. Plutselig var det ikke bare en skvett melk jeg skjenket meg i kaffen. Den hadde en bakgrunn, et særpreg, og et mål her i livet, kunne jeg lese meg fram til på melkekartongen. Stiliserte blomstermotiver var blitt byttet ut med personlige fortellinger fra melkegårdene.

Og nå skal også forskning presenteres i form av fortellinger. For som Åsmund Husabø Eikenes skriver helt til slutt i sin nye bok: «Å vere forskarar og formidlarar handlar om å fortelle gode historier».

Det jeg kjenner aller mest på etter å ha lest Den gode historia, er en stor ambivalens. På den ene siden er jeg generelt lei av alle historiene jeg støtt serveres, av å skulle more meg til døde, og få et følelsesmessig engasjement for ethvert produkt jeg kommer i kontakt med. På den andre siden lever vi nå tydeligvis i fortellingenes tid, og hvorfor skal ikke da noe av det viktigste vi har – forskningen – benytte seg av de mulighetene som ligger i et godt narrativ for å nå ut?

Og om jeg nå velger å hengi meg til min egen samtid, finnes det nok få her i landet som egner seg bedre enn nettopp Eikenes til å være fortaler og fanebærer for forskningens fortellinger. Selv har han bakgrunn som kreftforsker, men har siden 2019 hatt ansvaret for undervisningen i forskningsformidling ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Oslo. Og han har selv skrevet en rekke gode fortellinger, både som journalist, og som roman- og sakprosaforfatter.

Så la oss da samles rundt bålet, eller snarere boka, og låne øre til Eikenes. Den gode historia er en forholdsvis kort bok, men han rekker å si imponerende mye om det å skulle formidle skriftlig på en effektiv måte. Hoveddelen handler om kraften i den gode historien, seks kapitler som trekker opp de store linjene for strukturen i en vellykket fortelling, som diskuterer hva som skaper spenning i en tekst, som minner om forskjellen mellom ethos, logos og pathos, og som deler deg som formidler inn i tre hovedkategorier: forklareren, fortelleren eller kritikeren. Alt sammen kunne gjerne fått enda mer plass og tekst, men da hadde vel det hendige og umiddelbare ved boka forsvunnet. Andre del er den mest konkrete og matnyttige, med gode råd for både skriveprosessen og et klart språk. Det hele er lett tilgjengelig, godt formulert og gjennomarbeidet. Av alle bøker som kommer for tiden som skal gjøre deg til en bedre formidler, er det ingen grunn til ikke å ha denne langt oppe på leselista di. Selv får den meg til straks lete etter en fengende inngang til denne anmeldelsen.

Og likevel, eller kanskje nettopp derfor, sitter jeg og kjenner på noen motforestillinger. Det kjennes så symptomatisk at det er et sitat av Apple-gründeren Steve Jobs som får innlede første del av boka. «Den mektigste personen i verden er historiefortelleren», siteres Jobs på, selv en svært mektig mann da han levde. For historier gir makt, de forfører og også forenkler. Spørsmålet jeg sitter igjen med etter endt lesning er om det finnes noe utenfor de besnærende fortellingene, eller om vi alle nå er lenket fast ved bålet, i våre følelsers vold.

(Først publisert i Forskerforum 1. desember 2021.)

Nyttig håndbok om formidling på nett (anmeldelse)

En til tider overveldende detaljrik, men likevel anvendelig håndbok. Men først og fremst er den et øyeblikksbilde av vår samtid.

Vibeke Holtskog
Digital formidling som funker
Universitetsforlaget, 2021

«Du er mjuta.» Bedre kan vel ikke en halvannen år lang pandemi oppsummeres om man tar for seg arbeidslivserfaringene til majoriteten av den norske middelklassen. Fra 15. mars 2020 satt vi der foran hver vår dataskjerm og forsøkte å forstå hvordan Teams, Zoom, Skype og alle de andre digitale plattformene funket, og vi spurte i et ustemt kor: «Kan dere høre meg nå?»

ånn sett kommer boka Digital formidling som funker halvannet år for seint. På den andre siden tyder alt på både at Teams-møtene vil fortsette, og at vi ennå har veldig mye å lære, det være seg som undervisere, kursholdere eller møteledere når formidlingen skal skje på nett. Vier man denne boka en lesetime eller to, skal det godt gjøres å ikke senere tulle litt mindre med teknikken og vite litt mer om hvor man skal med møtet, til glede for tilhørerne.

Vibeke Holtskog har både pedagogikk og språkvitenskap i bagen og driver egen virksomhet innen kommunikasjon. Boka har blitt til gjennom samtaler med en rekke ulike bidragsytere med erfaring fra digital formidling, blant annet et knippe norske forskere, alle navngitt og sitert gjennom boka. Jeg tenkte først at disse sitatene, strødd som tekstbiter gjennom kapitlene, skulle bli enerverende, på samme måte som prating mellom låtene på konsertopptak fort blir. Det er jo en bruksanvisning jeg trenger, ikke lettkjøpt livsvisdom! Men sitatene viste seg å være verdt sine stjerner i margen, som når hjerneforsker Marte Roa Syvertsen forklarer når og hvorfor det kan være lurt at alle har på mikrofonen i et møte. De små lydene vi uvilkårlig lager når vi lytter til andre, gir nemlig den som snakker bekreftelse og økt selvtillit.

Joda, den slags råd er bare en detalj i den store sammenhengen, og detaljer er det mange av i boka. Den er delt i fire hovedbolker, med titler som Forberedelser og struktur, Tydelighet, Engasjement og Digital møteledelse. Underkapitlene er mange og korte, kulepunktene er mange og til tider lange, og innimellom finnes det qr-koder som via kameraet på mobilen din sender deg til youtubefilmer og hjemmesider. Jeg tror kanskje det hadde vært lurt å sortere stoffet litt mer etter hvilket ambisjonsnivå man ønsker å legge seg på for å skape en mulighet for mestringsfølelse hos den som skal ta rådene i bruk. Nå blir man lett litt overveldet over alt man har å tenke på. Et forslag som det å operere med to dataskjermer, der den ene viser hva deltakerne på en forelesning ser, og den andre viser det du selv trenger å se, tipper jeg er for viderekomne, for å nevne et eksempel.

Men sitatene, altså. Jeg blir ikke helt ferdig med dem. For om jeg for et øyeblikk snur meg vekk fra nytteperspektivet ved boka, og i stedet leser den som et stykke samtidslitteratur, blir jeg nesten øm om hjertet, og nei, jeg mener det ikke ironisk. Så mye vi forsøker, så mye vi fikler, og så mye vi tross alt har lært! «I quiz kan du bruke begreper [deltakerne] har blitt introdusert for, eller repetere teori og hovedpunkter i gjennomgått materiale. Mentimeter er et supert verktøy for quiz. La alle svare før du viser riktig svar», skriver sosiolog Arnfinn Haagensen Midtbøen.

Om ti år er digital formidling garantert noe helt annet enn det vi driver med akkurat nå. Men nå, akkurat nå, er det her vi er, med Mentimeter og mjuta mikrofoner.

(Først publisert i Forskerforum 24. november 2021.)

Webhotell levert av Zondo Norge AS