Teknologipusherne

Så lenge teknikken funker, er livet en fryd. Men så finner du plutselig ikke den fila du nettopp lagret.

(Publisert i Forskerforum 4/11.)

– Nitti prosent av det vi rykker ut til, er veldig enkle problemer. Det kan for eksempel være noen som har «slettet internett»… Ja, altså slettet snarveien til nettleseren, smiler Lars Vemund Solerød, førstekonsulent ved IT-drift ved Høgskolen i Østfold.


Langt framme i IT-løypa

Og ja, han kan smile, han, tenker nok mange vitenskapelig ansatte, når de forsøker å lære seg nok et program som har blitt innført fra sentralt hold, og som alle nå bare bruke.

– Det er ofte basisforståelsen folk sliter med. Det handler om å forstå for eksempel filbehandling som sådan, uavhengig av hvilket system det er snakk om. En del, særlig fra den litt aldrende gruppen ansatte, mangler den helt grunnleggende kunnskapen om data, mener Solerød.

Han har en bachelor i IT og økonomi og er en av 37 ansatte ved IT-drift. Der har de nok å gjøre. Høgskolen i Østfold er blant annet langt framme både når det gjelder opptak og såkalt «streaming», det vil si direkteoverføring av for eksempel forelesninger.

– Vi er vel blant dem som har flest timer opptak nå siste år, takket være den gode infrastrukturen vi har, og noen ildsjeler. Vi har dessuten vært med på å bygge opp NRKs og Stortingets nettjenester.

Alt i ett virtuelt rom

Det er likevel læringsplattformen Fronter som tar mest av Solerøds tid.

– Vi hadde et annet system inntil januar i fjor. Men ettersom vi er på vei inn i Oslofjordalliansen med høgskolene i Buskerud og Vestfold, tok vi i bruk samme system som de allerede hadde. Jeg sitter mye og lærer opp de ansatte, som igjen lærer det bort til studentene, forteller Solerød.

Hanne Schou Røising er IKT-pedagog ved Avdeling for helse- og sosialfag fagansatt[?] som bruker mye tid på å initiere bruk av Fronter for andre fagansatte.

– Vi sender omtrent ikke e-post til studentene lenger. De logger seg oftere inn på denne plattformen enn hva de gjør på e-posten. Ved å ha ett virtuelt rom der man samler alle emnebeskrivelsene, oppgavene, studieplanene og beskjedene, finner studentene informasjon lett og så rydder vi tid for studentene som de i stedet kan bruke på å studere. Slike læringsplattformer åpner dessuten for muligheter vi tidligere bare kunne drømme om, spesielt når det gjelder deltids- og nettstudier. Nå kan man sitte og snakke sammen inne i systemet, se forelesninger og møtes som grupper, sier Røising.

Erstatter ikke klasserommet

Hun understreker at basisen ved høgskolen fortsatt er tradisjonell klasseromsundervisning, selv om opptak av mange forelesninger legges ut på nettet i etterkant.

– Og nei, det kommer ikke færre studenter på forelesningene fordi om de kan se dem på nett etterpå, påpeker hun.

– Foreleseren gir kanskje enda mer av seg selv når forelesningen skal tapes, og studentene føler seg muligens mer forpliktet til å møte opp, tror Solerød.

Hanne Schou Røising er egentlig vernepleier, men tok en master i IKT og læring, etter ønske fra arbeidsgiver.

– Høgskolen skjønte at dette var en kompetanse vi etter hvert ville trenge. Jeg hjelper til med å få Fronter til å fungere for de ansatte, men jeg ringer selv IT-drift om jeg trenger teknisk-administrativ hjelp, understreker hun.

Teknikk til besvær

– Skal du få til en god faglig aktivitet på høyskoler og universiteter, er du avhengig av gode støttefunksjoner. Det studenter synes er mest irriterende av alt, er når det går med 10–15 minutter av en forelesning til å få tekniske ting til å fungere, slik som for eksempel overhead og PC. IT-folkene blir nok lei av de fagansatte som ikke skjønner mer av mikrofoner, lyd og lys, mens de fagansatte blir lei av at ikke IT legger forholdene bedre til rette for dem, sier Røising.

Den største utfordringen er likevel å få folk til å faktisk bruke tid på de ulike e-læringsverktøyene og se nytten av dem.

– Dagene er så travle for de fleste! Selv når vi tilbyr kurs på bare 1–2 timer om nyttige, praktiske verktøy, kommer det ingen, for man greier ikke å rydde tid til slikt. Det blir lett til at vi flyr og banker på dører og forsøker å få med folk, sier Hanne Schou Røising.

Lite kred for nettbruk

Lars Vemund Solerød mener at dagens publiseringssystemer for forskning er altfor lukkede og ekskluderende.

– Mange faglig ansatte er faktisk ivrige brukere av nettet på ulikt vis, uten å få noe som helst uttelling for det. Vi har for eksempel en som arbeider med markedsføring, og som driver sin egen engelskspråklige blogg om temaet. Den får han ingen poeng for, men han får mange treff og mye reklameinntekter! Det som gir prestisje og penger for forskerne, er ikke de kanalene som når flest brukere. Kanskje vi må begynne å telle annerledes? Du må jo kunne bli funnet gjennom Google og andre søkeverktøy enn de akademiske, sier Solerød.

Enquete:

Når hadde du sist nytte av en IT-medarbeider?

Sigrunn Holbek Sørbye
førsteamanuensis, Institutt for matematikk og statistikk, Universitetet i Tromsø

– Det var en IT-medarbeider som ordnet en ny datamaskin til meg for et par måneder siden. Ellers er det alltid godt å ha noen å spørre når det oppstår større eller mindre dataproblemer.

Terje Emil Fredwall
stipendiat, Institutt for religion, filosofi og historie, Universitetet i Agder

– For et par måneder siden fikk jeg en ny bærbar PC gjennom IT-avdelingen vår. Jeg er nok stort sett selvhjulpen, men når jeg har hatt spørsmål, har IT-medarbeiderne vært gode til å hjelpe.

Anne Mathisrud Sørebø
førstelektor, Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Buskerud

– Nylig skulle jeg undervise i statistikkverktøyet SSP. Dette var ikke lagt inn på PC-ene på datarommet, og da hjalp de meg med å få installert det, siden jeg ikke hadde tilgang selv.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *