Skeive roller til debatt

Hvem skal få representere homofile og lesbiske i media? Og kan programmer som «Homsepatrulen» gjøre mediebildet mer mangfoldig?

(Først publisert i Klassekampen 14.08.2004.)Den norske versjonen av «Homsepatruljen» er rett rundt hjørnet, og snart kommer den amerikanske lesbeserien «The L-word» på skandinaviske tv-skjermer.

– Men hva slags bilde gir disse og andre serier og programmer av homofile og lesbiske?

– Med alle realityseriene som er aktuelle nå, for eksempel den norske versjonen av «Homsepatruljen» som kommer i september, er dette noe som er viktig å diskutere. I utgangspunktet ønsket vi en generell debatt om identitet, ettersom mange av de som kommer, nok er nye studenter. Men temaet ble litt for vidt, og da bestemte vi oss til å avgrense det til å handle om medias framstilling av homofile og lesbiske.

Hyggelig med homofile

Det sier Tine Maria Lie, en av arrangørene av debatten «Medias framstilling av homofile». Den går av stabelen neste onsdag, i samarbeid mellom kafeen Glassbaren, studentorganisasjonen Homoversitas og Skeiv ungdom.

– De fleste synes nok det er hyggelig at det er så mange homofile på skjermen, men de som er der, blir gjerne representanter for noe glamorøst og lett. Og lesbiske er det ikke så mange av, nei, sier Lie.

I debattpanelet sitter professor i sosialantropologi, Thomas Hylland Eriksen, Stine Helena Svensen fra Sosialistisk Ungdom, Ida Linchaussen, presseansvarlig for «Homsepatruljen» på TV3, og Jon Reidar Øyan, leder av Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH).

Mangfold

– I utgangspunktet synes jeg all synliggjøring er god synliggjøring. Men for det skeive miljøet hadde det beste vært om man kunne fått fram hele mangfoldet, sier Jon Reidar Øyan i LLH til Klassekampen. Han mener media tidligere fokusert veldig på prototypene, på butchete lesber og drag queens, for det er disse to typene som selger.

– Det er ikke noe galt med noen av dem, men det hadde vært bra om man kunne vise at det finnes flere enn to varianter av oss,

– Kan den norske utgaven av «Homsepatruljen» rette på det?

– Det skal godt gjøres om de klarer å toppe den amerikanske utgaven. Det blir så mye nærere og mer gjenkjennbart når det er snakk om norske personer. Og jeg tror nok de homsene som er med der, kommer til å få kjørt seg rimelig hardt, for du skal lete lenge etter et så fordomsfullt miljø som vårt. Det virker som om alle er livredde for å bli identifisert med andre grupperinger i miljøet. Det synes jeg er synd, for vi av alle burde ha rom for at alle er forskjellige.

I endring

Øyan peker på hvordan ethvert realityprogram med respekt for seg selv i dag har med en homofil, lesbisk, bifil eller transseksuell, det være seg Farmen, Robinson eller noen av de andre seriene.

– Ting er jo i endring og de stereotype bildene av skeive er kanskje i ferd med å brytes ned, sier LLH-lederen, som likevel ikke kommer på noen han tror han ville hatt som rollemodell, om han var seksten år og søkende i dag. Men han trekker fram Tore og Knut Olav i Mess tv som gode representanter.

– Mange i homomiljøet kritiserer dem for å være så «typisk homo», men jeg synes de gjør en fantastisk innsats, der de sitter i studio to ganger i uka og prater om det å være skeiv.

– Men vil man noen gang kunne finne noen rollemodeller som alle liker?

– Nei, selvfølgelig er det ingen som kan representere alle. Jeg tror jo ikke alle norske kvinner identifiserer seg med frøken Norge, eller hva? Det er derfor det er så viktig med mangfold.

Viktig med engasjement

Thomas Hylland-Eriksen mener det er viktig å engasjere seg i debatter av denne typen.

– Diskusjonen om homofile og lesbiske rettigheter er omvendt debatten om innvandrerne. Når det gjelder sistnevnte gruppe, diskuteres de flittig av alle andre, gjerne over hodet på dem og uten av de inviteres med i debatten. Når det gjelder homofile og lesbiske er det som regel bare de selv som engasjerer seg i debatten, og ytrer man noe, blir man gjerne tatt for å være homofil selv.

Hylland Eriksen er aktuell med boka «Røtter og føtter. Identitet i en omskiftelig tid». Han synes det er interessant å sammenligne kategorien «homofile og lesbiske» med andre typer minoriteter og se fellestrekkene.

– Akkurat medias framstilling av skeive har jeg ikke så mye formening om, ettersom jeg ser så lite på tv. Men generelt sett handler det om definisjonsmakt, hvordan man blir utdefinert og usynliggjort. Og blir man definert, er det gjerne i form av karikaturer.

– Men er det ikke typisk at det er homoene som må diskutere sin egen identitet, og ikke heteroene?

– Jo, men det er jo slik at når man har en identitet som ikke alle deler, får man en økt sensitivitet og et høyere refleksjonsnivå rundt dette. Det er for eksempel ikke tilfeldig at det mest interessante som skrives om identitet i USA, er av jøder.

Mye skeivt på TV3

Gratisbladet Pink Planet utnevnte nylig TV3 til årets homo-TV-kanal. Men «Homsepatruljen» er det først og fremst kvinner som ser på.

– Det er jo de som har meldt på mennene sine, og som ellers er den gruppa som ser flest livsstilprogrammer. Mennene utgjør bare 35
prosent av seerne. Men hvor stor andel skeive seere programmet har, røper jo tallene våre ingenting om, sier Ida Linchaussen, presseansvarlig for «Homsepatruljen» på TV3.

At programmet er befolket med stereotyper, er hun helt enig i.

– Men stereotypene rammer like mye de heterofile mennene, som framstilles som shabby og uten peiling på å kle seg. Alle er jo ikke sånn. Men jeg synes det er morsomt at de leker med stereotypene, jeg. Ellers i media er det å være homofil gjerne framstilt som noe vanskelig, mens her viser vi de positive sidene ved det også.

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *