Utlysingstekstene må favne bredere. Slik håper ledelsen ved Universitetet i Tromsø å få flere kvinnelige søkere.
(Publisert i Forskerforum 3/11.)
− Stillingene vi lyser ut, er jo spennende jobber! Får vi da bare to–tre kvalifiserte søkere, må vi derfor ta det som en indikasjon på at vi gjør noe feil.
Det sier Curt Rice, prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø (UiT). Han var en av innlederne da årets Nettverksmøte for likestillingsarbeidere ble arrangert i Trondheim i februar.
Rice vil ha flere søkere, og han vil ikke minst at flere av de som søker på faste vitenskapelige stillinger ved UiT, skal være kvinner. Universitetet har som mål å ha 30 prosent kvinner i toppstillingene innen 2013. I dag er tallet 24,7 prosent.
Gidder ikke søke
«En vellykket utlysningsprosess med hensyn til likestilling innebærer minimum 40 prosent kvinnelige søkere», heter det i den nye likestillingsplanen ved UiT.
− Ofte hører man at folk ikke engang gidder å søke på en jobb fordi stillingsbeskrivelsen er så spesifikk at de forstår at jobben er tiltenkt en utvalgt kandidat. Men skal vi bygge kvalitet i institusjonen, må vi ha flere enn tre–fire søkere til stillingene, sier Rice.
Nå kan selvfølgelig en stillingsbeskrivelse like gjerne være utformet med tanke på en kvinnelig kandidat. Men prorektoren tror likevel at åpnere stillingsbeskrivelser kan bidra til å øke kvinneandelen blant søkerne.
− Det er flere kvinner innenfor tverrfaglig forskning enn ellers. Smale, ikke-tverrfaglige utlysinger kan derfor favorisere menn, mener Rice.
Oppretter letekomiteer
«Dersom det ikke er kvinner som søker til utlyste stillinger, skal det redegjøres særskilt overfor tilsettingsorganet om rekrutteringsgrunnlaget innenfor det aktuelle fagfeltet, og om letekomiteens arbeid», heter det videre i den nye likestillingsplanen.
− For alle faste stillinger som lyses ut, skal det først settes ned en letekomité, som sonderer terrenget. Komiteen skal blant annet innhente tips til gode kandidater, for deretter å bidra til at utlysingsteksten formulerer bredt nok til å favne alle mulige gode kandidater, forklarer Rice.
Men flere kvinnelige søkere til utlyste stillinger er ikke nok for å nå målet om 30 prosent kvinner i toppstillingene. Derfor har universitetet satt i gang også et annet prosjekt der hele 50 kvinnelige ansatte er plukket ut til å delta i et prosjekt som skal motivere dem til å søke professor- eller dosentstillinger.
− Følg med oss gjennom de kommende årene, og se hva vi får til, er Rices oppfordring, og han legger til:
− Rekruttering av kvinner til toppstillinger er noe man hele tiden må ha oppmerksomhet rundt.
Den norske modellen under press
Nettverksmøtet for likestillingsarbeidere i Trondheim var et bidrag til å holde spørsmål om kjønnsbalanse i akademia oppe på dagsordenen. Flere luftet her en bekymring for at «den norske modellen», med et relativt familievennlig arbeidsliv og fedre som deltar i omsorgsarbeidet, skulle være truet. Hvordan er for eksempel arbeidsmiljøet egentlig ved de nye sentrene for fremragende forskning som har blitt etablert de siste årene?
Elin Kvande, professor i sosiologi ved NTNU, fortalte fra en studie hun hadde gjennomført i en ny norsk bedrift. Virksomheten hadde på kort tid gjort stor suksess internasjonalt og rendyrket langt på vei en fleksibel og grenseløs arbeidslivskultur. Den rådende holdningen var at familieliv var noe som måtte nedprioriteres om man skulle kunne innfri de forventningene man møtte som arbeidstaker i en elitebedrift.
De norske mennene tok imidlertid ut fedrekvoten når de fikk barn.
− De omtalte gjerne fedrekvoten som et livreddende pustehull. Det at de hadde en lov å støtte seg på, som var absolutt, opplevde de som godt, fortalte Kvande.
Cowboytendenser
Curt Rice er en av de som selv har erfaringer fra et «fremragende»-senter − the Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL) ved UiT.
− Det var litt cowboytendenser ved senteret i begynnelsen, innrømmet han under nettverksmøtet.
− Vi gjorde alt vi kunne for å komme gjennom midtveisevalueringen. Da var det ikke snakk om å begrense seg til normal arbeidstid.
Men etter at evalueringen var vel overstått, normaliserte arbeidstiden seg langt på vei.
− Men senteret er fortsatt i verdenstoppen. Det viser at det går an å være i den akademiske eliten uten å forkaste den norske modellen, konkluderte Rice.
Nettverksmøte for likestillingsarbeidere
- årlige nettverksmøter
- åpne for alle, men retter seg spesielt mot de som jobber med likestilling i forskningssektoren
- forskningsledelse var overordnet tema for årets nettverksmøte
- møtet ble holdt i Trondheim 10.–11.februar 2011
- http://kifinfo.no