Jobb så mye du vil, uten ekstra lønn. Det ender du i verste fall opp med om du har en «særlig uavhengig stilling».
(Publisert i Forskerforum 5/11.)
– Hvis Riksrevisjonen vil at det skal være tidsregistrering for alle i akademia, tror jeg ikke institusjonene klarer å lure dem ved å definere en haug med folk som «særlig uavhengige», sier Ann Turid Opstad med et lite smil. Hun er leder av Juridisk seksjon i Forskerforbundet og finpusser i skrivende stund på et brev vedtatt av hovedstyret. Det skal gå til alle tillitsvalgte ved statlige universiteter og høyskoler. Temaet for brevet er begrepet «særlig uavhengig stilling».
– Brevet er til orientering, slik at de tillitsvalgte kan informere medlemmene om deres rettigheter, sier Opstad.
Misforstått frihet
Og brevet hilses velkommen av Kristian Mollestad, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo.
– Mange tror at betegnelsen «særlig uavhengig stilling» henger sammen med forhold som akademisk frihet eller fri forskning, og er derfor positivt innstilt til slike benevnelser. Men «særlig uavhengig stilling» er et rent juridisk begrep, som i praksis fratar deg betaling for den jobben du faktisk gjør, sier Mollestad.
Diskusjonen rundt særlig uavhengige stillinger har vært en gjenganger i akademia de siste årene, og Mollestad innrømmer gjerne at diskusjonen bunner i noen vanskelige avklaringer når det gjelder akademiske arbeidsvilkår. Forskerforbundet mener at undervisningsplikten skulle tilsi at forskere på universiteter og høyskoler ikke er å regne som «særlig uavhengige», og motsetter seg derfor å plassere forskere i en slik kategori.
Strid om tidsregistrering
Rent praktisk er det spørsmålet om tidsregistrering, altså en eller annen form for stemplingsur også for vitenskapelig ansatte, som har vært brennpunktet den siste tiden. Bakgrunnen er at Riksrevisjonen avdekket brudd på reglene om dokumentasjon av overtid, og at omfanget av overtid enkelte steder var i strid med arbeidsmiljøloven.
– Riksrevisjonen grep inn blant annet overfor UiO og påpekte at her ble de ansatte betalt for arbeid de utførte i tillegg til det de fikk vanlig lønn for. Slik ekstrabetaling skulle regnes som overtidsbetaling, men da måtte det samtidig en eller annen form for tidsregistrering til, og det var det egentlig få som ønsket at skulle gjelde for vitenskapelig ansatte. Samtidig sparer nå universitetet penger ettersom man ikke behøver å betale for overtid, sier Mollestad.
At det er snakk om et sparetiltak, vil imidlertid ikke Ragnhild Hennum, viserektor ved UiO, være med på:
− Vi betaler for det arbeidet som følger av den enkeltes arbeidskontrakt, sier hun.
Hver enkelt må vurderes
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og UiO har etter hvert utformet retningslinjer for tidsregistrering og overtid. I den forbindelse har hele stillingsgrupper blitt ansett som særlig uavhengige. Slik styrer man unna hele problemstillingen med tidsregistrering.
Men man kan ikke uten videre skjære alle professorer og førsteamanuenser over én kam, understreker Toril Johansson, ekspedisjonssjef i Kunnskapsdepartementet.
– Selv om man kan gå ut fra at de fleste i en stillingsgruppe som hovedregel er omfattet av bestemmelsen, må det gjøres en skjønnsmessig vurdering av de enkelte, sier Johansson.
Ifølge viserektor Hennum har dette blitt gjort ved UiO.
– Utgangspunktet vårt er at hver enkelt er vurdert individuelt. Det er imidlertid ikke noe i veien for at arbeidstagere som har helt like oppgaver, vurderes samlet, sier hun.
Ansatte i særlig uavhengig stilling er unntatt fra de fleste bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven, blant annet reglene om overtid. Det betyr i rene ord at den som kommer inn under betegnelsen særlig uavhengig, slipper å gjøre rede for når vedkommende kommer og går. Til gjengjeld vanker det ikke en krone for alt man måtte jobbe utover normal arbeidstid.
Brytningstid
Jobbe mye er det jo mange vitenskapelig ansatte som gjør, tidlig og seint.
– Bare slik får folk tid til å forske, er en vanlig tilbakemelding vi får. Ennå er det mange som liker at akademia er såpass fritt, og de vil gjerne fortsatt ha det slik. Men vi er nok i en brytningstid, ettersom en god del ønsker en mer normal arbeidsdag som lar seg kombinere med for eksempel familieliv. Sektoren har en utfordring i å finne gode løsninger her, sier Mollestad.
Særlig uavhengig stilling
- arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger
- disse prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres, og hvordan arbeidet skal utføres
(Kilde: Arbeidstilsynet)