Lange dager må til

Det er etter at ungene har lagt seg, at du har tid til å dyrke forskerkarrieren.

(Publisert i Forskerforum 2/12).

– Det er klart at det er tøft i perioder, når man driver og kvalifiserer seg til en forskerkarriere samtidig som man har små barn. Jeg husker veldig godt hvordan jeg måtte ta natten til hjelp for å få ting gjort.

Det sier Gerd Bjørhovde, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Tromsø og leder av Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif). Hun kjenner seg godt igjen i bildet som tegnes opp i en ny rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) om tidsbruk i universitets- og høyskolesektoren.

Et fritt yrke

Her kommer det fram at lange arbeidsdager er regelen for norske forskere. De jobber i snitt 47,6 timer i uka, altså ti timer mer enn avtalefestet arbeidstid på 37,5 timer. Og det er de ekstra timene som er avgjørende for karrieren, tyder tall i undersøkelsen på. Jo flere timer forskerne bruker på jobb, jo mer publiserer de.

– Jeg gikk inn i dette med åpne øyne, og jeg har bestandig vært glad for den frie arbeidstiden vi har som forskere, der du får «lov» til å jobbe i helger og om kveldene, sier Bjørhovde.

Hun ser ikke helt at det finnes noen løsning på de lange arbeidsdagene.

– Forskning er en form for fritt yrke, og jeg blir litt oppgitt når noen vil ha det til at man ikke skal jobbe mer enn et visst antall timer. Men forskningssystemet må selvfølgelig legge til rette for at ikke kvinnene sakker etter. Derfor må man se på hvordan for eksempel kompetanse vurderes, at man ikke blir for opphengt i antall publikasjoner, og at forskerkarrierer sees i et lengre tidsperspektiv.

Også Øyvind Østerud, professor og leder for Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo samt nylig avgått preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, understreker at det å være forsker er noe annet enn å ha en «vanlig» jobb.

– Å sette tak på forskningsdelen er komplett umulig, og jeg vil tro det ville vært ganske skadelig for norsk forskning. Men det gjelder å passe på at de andre oppgavene ikke spiser for mye tid.

Machokultur

Statsråd Tora Aasland og Bjarne Hodne i Forskerforbundet har imidlertid ulik styrke på brillene når en del av tallene i rapporten skal leses. For hvor mye tid må forskerne egentlig bruke på alt annet enn å forske?

– Rapporten avkrefter en del myter om forskernes arbeidstid, sa Aasland fornøyd da hun fikk undersøkelsen i hånden.

– Vi ser ubetydelige endringer i tiden de bruker til undervisning og forskning. Samtidig har tiden som brukes på administrasjon, gått vesentlig ned, sa Aasland, selv om hun også kunne konstatere at norske forskere jobber mye – kanskje til og med for mye, etter statsrådens mening. Hun mente det råder en machokultur i akademia, der det går sport i å jobbe mest mulig.

Forskerforbundet mener derimot at Afi-undersøkelsen bekrefter at andre oppgaver enn forskning sluker forskernes normalarbeidsdag.

– Bare 10,66 prosent av normalarbeidsdagen er igjen til forskning når alt annet er trukket fra. Det er ikke nok til å oppfylle forskningsplikten engang, mener Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet.

– Kunne vært verre

Kjønn har vært en viktig parameter i undersøkelsen, og tallene viser – kanskje ikke overraskende – at både omsorg for barn og partners arbeidsdag spiller inn når forskerhverdagen skal gå i hop. Menn uten barn jobber flest timer, mens kvinner med barn jobber færrest. Generelt jobber kvinner færre timer enn menn uavhengig av om de har barn, selv om kvinners arbeidstid i større grad ser ut til å være påvirket av barn.  Samtidig viser undersøkelsen at 57 prosent av de mannlige førsteamanuensene med barn i alderen 0 til 10 år har partnere som har en gjennomsnittlig arbeidstid som tilsvarer normalarbeidsdagen. Blant de kvinnelige førsteamanuensene med barn i samme alder er tilsvarende andel kun 27 prosent. 30 prosent av dem har partnere som jobber over 50 timer i uken, mens dette kun gjelder 7 prosent av de mannlige førsteamanuensene.

Likevel er Gerd Bjørhovde positivt overrasket over det hun har fått med seg av rapporten.

– Mennene jobber i snitt 48 timer, mens kvinnene jobber i snitt 47 timer. Jeg ville trodd forskjellen kunne vært større. Kanskje det har å gjøre med at flere menn nå tar mer ansvar for omsorgsoppgaver.

Arbeidstidsundersøkelsen

  • Norske forskere jobber i gjennomsnitt 47,6 timer per uke.
  • Mannlige forskere jobber i snitt 48 timer, kvinnelige forskere 47 timer.
  • Menn uten omsorg for barn jobber mest. Kvinner med omsorg for barn jobber minst.
  • Mange forskere er frustrert over manglende sammenhengende tid til forskning.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *