Er du så god som du selv tror i engelsk? Ved LIFE-fakultetet i København blir foreleserne konfrontert med sannheten.
(Publisert i Forskerforum 10/11.
– Jeg trodde nok jeg var bedre i engelsk enn hva jeg viste meg å være, sier Charlotte Reinhard Bjørnvad. Hun er professor i veterinærmedisin ved Det Biovidenskabelige Fakultet (LIFE) i København. Og hun er en av de snart 250 foreleserne ved fakultetet som har fått sertifisert sine engelskkunnskaper. Det var en blandet opplevelse.
Testforelesning
Som for de fleste andre skandinaviske akademikere er engelsk for Bjørnvad noe hun først og fremst lærte på skolen. Men siden har hun hatt kortere utenlandsopphold i USA, Afrika og Australia, og har samarbeidet nært blant annet med en amerikansk forsker.
– Så jeg er vant til å snakke engelsk og har ikke sett på det som et problem.
Ved LIFE foregår snart all undervisning på masternivå på engelsk. På veterinærstudiet er dette et faktum fra 2012/2013. Som de første ved Københavns Universitet har fakultetet derfor bestemt at alle som underviser på engelskspråklige kurs, skal få kvalitetssikret sine engelskkunnskaper. Det skjer gjennom en sertifisering i regi av Center for Internationalisering og Parallelsproglighed ved universitetet.
– Tre forelesere er hverandres publikum under sertifiseringen, sammen med to språkfolk. Hver av underviserne holder en forelesning på rundt tjue minutter innenfor sitt fagområde, som skal være forberedt på forhånd, gjerne med bruk av PowerPoint eller lignende. Deretter er det en samtale mellom de tre kollegaene om den enkeltes forelesning, forteller Anne Holmen, professor i parallellspråklighet.
Ble plutselig usikker
Alt filmes. De to språkekspertene som har sittet og lyttet til det hele, tar med seg videoopptaket og notatene og går siden gjennom det hele.
– De vurderer blant annet tydelighet i uttale, bruk av faguttrykk, grammatiske ferdigheter og så videre. Deretter får foreleseren en karakter på en skala fra 1 til 5, forteller Holmen.
Sertifiseringen ved LIFE er – i alle fall foreløpig – ikke et krav, slik den er ved universitetets nye satsing Copenhagen Masters of Excellence. Men hadde den vært det, hadde karakter 1–2 betydd stryk. Bjørnvad kunne sånn sett glede seg over en 3-er.
– Men jeg hadde nok forventet å få en høyere karakter. I tiden rett etter sertifiseringen kjente jeg meg plutselig mer usikker når jeg måtte snakke engelsk. Jeg var blitt mer bevisst på at jeg ikke var så flink som jeg trodde jeg var. Men dette har jeg nå glemt litt igjen. Jeg prøver imidlertid å ha et mer variert ordforråd, som var noe av det jeg fikk tilbakemelding på.
Skeptisk
Ellen Margrete Grong er prosjektleder for språktjenestene ved Universitetet i Bergen, og kan blant annet tilby ulike kurs i akademisk engelsk for universitetets ansatte.
– Men noen form for sertifisering kjenner jeg ikke til, verken hos oss eller ved andre universiteter eller høgskoler, sier Grong.
Det er likevel et faktum at mye undervisning i sektoren foregår på engelsk. Ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo er norsk undervisningsspråk bare de to første årene på bachelor. Deretter foregår alt på engelsk. Men et opplegg for sertifisering av forelesernes engelskkunnskaper er instituttleder Svein Stølen likevel skeptisk til.
– Jeg hadde vært redd for at det bare ville ha innebåret mer byråkrati. Selvfølgelig skal vi ha kvalitet. Men kvalitetssikringen skjer først og fremst i tilsettingsprosessen, hvor vi legger stor vekt på undervisningskompetanse.
Mindre morsom
Han innrømmer riktignok at hans egne forelesninger nok er bedre på norsk enn på engelsk.
– Det vil si: Faglig sett er de vel like gode, men jeg blir nok ikke like underholdende på engelsk. Men dette tror jeg først og fremst er et generasjonsspørsmål. De som er yngre enn meg, har et helt annet forhold til engelsk, sier Stølen.
– Så du plages ikke når du selv er på for eksempel konferanser og hører forskerkollegaer snakke dårlig engelsk?
– Nei, jeg kan kanskje konstatere for meg selv at vedkommende snakker dårlig. Men det er det faglige innholdet som er viktig, og der handler det mest om formidlingsevne.
Hvordan studentene opplever overgangen fra andre til tredje år, og dermed overgangen fra norsk til engelsk som undervisningsspråk, har instituttet imidlertid aldri spurt eksplisitt om.
– Men vi kjører omfattende evalueringer på de fleste av kursene våre, og tilbakemeldingene vi får fra studentene, er gode.
Engelsksertifisering
- I perioden 2010–2012 skal vel 250 vitenskapelig ansatte ved Det Biovidenskabelige Fakultet (LIFE) i København få sertifisert sine muntlige engelskkunnskaper.
- Språkferdighetene blir bedømt på en skala fra 1 til 5.
- Forelesere som får karakter 1–3, får tilbud om engelskkurs, i grupper eller enkeltvis.
- www.cip.ku.dk