Hvem skriver brev til Tatiana Vinnitjenko?
Det ble skrevet 23. november 1911, og deretter arkivert for ettertiden. I desember 2014 fikk det plutselig nytt liv i sosiale medier, Albert Einsteins brev til Marie Curie.
Man kunne i og for seg lese det i norsk oversettelse allerede i 2010, i Walter Isaacsons utmerkete biografi om nettopp Einstein. Bakgrunnen for brevet var forholdet mellom enken Marie Curie og den gifte kollegaen Paul Langevin. Samtidig som det ble kjent at Curie for andre gang var tildelt nobelprisen, denne gangen i kjemi, ble detaljer rundt forholdet mellom henne og Langevin gjort offentlig av tabloidpressen. Forholdet skapte oppstyr, og da var det at Einstein grep pennen:
«[J]eg er så rasende over den plumpe måten som offentligheten for tiden våger å beskjeftige seg med Dem på, at jeg absolutt må gi denne følelsen luft. Jeg føler meg nødsaget til å fortelle Dem hvor høyt jeg har kommet til å verdsette Deres forstand, Deres handlekraft og Deres ærlighet, og at jeg priser meg lykkelig over å ha gjort Deres personlige bekjentskap i Brussel. Enhver som ikke hører med blant de krypdyrene, er så sannelig glad, nå som før, over å ha slike personligheter som Dem, og Langevin også, virkelige mennesker som man føler seg priviligert over å ha kontakt med. Hvis det pakket fortsetter å beskjeftige seg med Dem, så la simpelthen bare være å lese det sludderet, og overlat det til de krypdyrene det er smurt sammen for. (Isaacson 2010, s. 191).»
Men det var ikke bare Einstein som skrev til Marie Curie. Det kom også en rekke andre brev, det ene mindre hyggelig enn det andre. Ett av dem var fra et medlem av Svenska Akademien. Han foreslo at hun ikke skulle møte opp for å motta nobelprisen, som følge av alt oppstyret rundt hennes forhold til Langevin.
Tro hvor mange mannlige nobelprisvinnere som ville ha fått et tilsvarende brev?
Marie Curie hevet seg imidlertid etter beste evne over alt bråket, og dro til Stockholm for å motta prisen. Hennes svar til motstanderne var at «jeg tror ikke det er noen sammenheng mellom mitt vitenskapelige arbeid og det som foregår i mitt privatliv».
Nå, mer enn hundre år senere, er det Tatiana Vinnitjenko som hetses for sitt privatliv.
Også journalist Börge Nilsson skrev et brev. Han spikket fram noen høflige formuleringer og printet det ut på offisielt Forskerforum-papir, for så å sende det til ledelsen ved Northern (Arctic) Federal University (Narfu), slik han fikk beskjed om å gjøre. Er det virkelig et problem for universitetet at ansatte engasjerer seg i menneskerettighetsarbeid på fritiden, lurte han på.
Han fikk aldri noe svar.
Universitetslærer Tatiana Vinnitjenko kan enn så lenge fortsette å undervise i russisk og lingvistikk ved Narfu, men bare om hun slutter å være aktiv i den ideelle organisasjonen Rakurs, som jobber for bedre vilkår for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Organisasjonens medlemmer trues av både politi og politiske ekstremister, men det er Vinnitjenko og andre universitetsansatte som får svi. Professor Oleg Kljuenkov fikk sparken 18. juni 2014. Nå er Vinnitjenko redd det er hennes tur neste gang.
Hvem skriver brev til Vinnitjenko og Kljuenkov og støtter dem i kampen mot alle disse «krypdyrene» Einstein skrev om? Burde jeg gjøre det?
Idet dette nummeret av Forskerforum går i trykk, er året der vi feiret to hundre år med grunnloven, omme. Paragraf 100, som sikrer oss ytringsfrihet, har vært blant de bejublede delene av feiringen.
Men med ytringsfriheten følger et ytringsansvar, hevder lingvisten Anne Birgitta Nilsen. Hennes bok Hatprat er anmeldt på boksidene i dette nummeret. Hun definerer hatretorikk som «nedsettende språkbruk, som kan vekke eller forsterke negative følelser, holdninger eller oppfatninger overfor en gruppe mennesker med utgangspunkt i rase, kjønn, etnisitet, religiøs tilhørighet, funksjonshemming, seksuell orientering eller annen gruppetilhørighet». Rådene hun gir mot slutten av boken for hvordan vi skal møte hatretorikken, er stilet til hver og en av oss. For hatretorikken er ikke bare rettet mot et offer, ifølge Nilsen, men også mot et bredt, ukritisk publikum.
Så kanskje nyttårsforsettet mitt for 2015 skal være å skrive et brev, til støtte i kampen mot krypdyrene.
(Først publisert som leder i Forskerforum 1/15.)