For en digital dannelse

– Vår oppgave er å flytte akademia ut på internett, slår Anne Marit Godal fast. Hun er hovedredaktør for Store norske leksikon (SNL), som fikk en ny vår etter at Fritt Ord og DNB Nor overtok leksikonet fra Kunnskapsforlaget høsten 2010. En omfattende renovering av den eksisterende artikkelbasen tok da til, og ja, det trengtes.

(Publisert i Forskerforum 8/12.)

Nå er Zaïre snart historie, og kun det, også i artikkelen om gorillaer, der landet nå kalles Kongo, slik det faktisk har hett siden mai 1997.

– Å renovere leksikonet er en enorm operasjon, med en masse tentakler som er viklet inn i hverandre. Her finner du hundre år med fagtradisjon og mange skjulte maktstrukturer med en rekke implisitte verdivurderinger. Det fantes 1000 artikler om gamle landskapsmalere, mens nesten ingen om fagbegreper i sosiologi, sier Georg Kjøll, som er en av fire redaktører som holder kontakten med de fagansvarlige.

– Vi overtok på en måte et rotete loft etter en eksentrisk gammel slektning, med sitt helt eget arkiveringssystem, konstaterer Ida Jackson, som er nettansvarlig.

Hundre år gamle røtter

Den gamle slektningen hadde levd et langt liv før dagens leksikonredaksjon overtok. Det begynte med Aschehougs konversasjonsleksikon, som ble gitt ut i fem utgaver fra 1907 til 1973. Da ble det slått sammen med Gyldendals konversasjonsleksikon, som begynte å komme ut i 1930-årene. Fra 1978 stod Kunnskapsforlaget som felles forlag. Første utgave i 12 bind kom mellom 1978 og 1981, og deretter fulgte ytterligere to utgaver før fjerde og siste utgave med 16 bind var ferdig i 2007.

I 2000 ble en digital versjon lansert som en lukket betalingstjeneste. I februar 2009 ble leksikonet så en gratis, reklamefinansiert nett-tjeneste, før den altså ble overtatt av de nye eierne høsten 2010. De danner sammen med universitetene, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Det Norske Videnskaps-Akademi styret for en prosjektorganisasjon som frem til 2014 skal utvikle nettleksikonet og avklare grunnlaget for en langsiktig drift og finansiering.

Men hvorfor? Finnes ikke alt man trenger å vite, allerede der på nettet?

– Internett skriver ikke seg selv. Noen må gå inn og ta sosialt ansvar, påpeker Jackson.

Nytt dannelsesbegrep

Derfor skriver de, de vel 400 fagansvarlige som har bidratt så langt til en mer oppdatert versjon av leksikonet. De fagansvarlige er i stor grad vitenskapelig ansatte innenfor akademia – alt fra stipendiater til professorer.

– Vi gjør bruk av folk med dokumentert kunnskap som kan skrive balansert om sitt fag. Innenfor en del løsere emner, som for eksempel sport og spill, kan vi slippe til «vanlige» folk som fagansvarlige, om de viser seg å ha en solid realkompetanse, sier Kjøll.

De fagansvarlige honoreres, men det er kanskje likevel muligheten til å etablere seg som en framtredende fagperson på et felt, som er den fremste motivasjonen for å bidra. Har en forsker skrevet en artikkel hos SNL, er veien kort til at vedkommende brukes som kilde av for eksempel journalister.

– Mange universitets- og høyskoleansatte legger sjela si i å skrive et veldig bra notat som de legger ut på den lukkede læringsplattformen Fronter. Men legger de det i stedet ut på SNL, når de enda bredere ut, sier Kjøll.

Alle brukere av leksikonet står imidlertid fritt til å komme med kommentarer og innspill til forbedringer til artiklene, om de logger seg på og skriver under eget navn. Enhver artikkels historikk ligger åpen, slik at man kan følge de ulike versjonene av teksten og hvem som har bidratt med hva.

– Vi har lyst til å sette en standard for et nytt dannelsesbegrep, det som kollega Jackson har kalt «digital dannelse». Det skal basere seg på debattkulturen og kildekritikken som vi kjenner tradisjonelt fra akademia. Men det skal også ta opp i seg nettkulturens respekt for innspill utenfra, der du skal vise at du er til stede og lytter til andre, sier Godal.

Kappløp

En god del artikler fra papirleksikonet duger fortsatt og får være med videre om det bare lukes litt i bedene. Andre artikler må skrives på nytt.

– Da vi overtok, så vi hvordan det eksisterende fagtreet og den faglige inndelingen avslørte en massiv dominans av realfagsomtale, mens samfunnsfagene utgjorde kun en minimal del. Det der handler om makt, om leksikonets og fagpersonenes gjenfortelling av hva som er viktig, sier Godal.

Per i dag ligger det vel 200 000 artikler i basen. Før tok det ti år å oppdatere en artikkel i leksikonet. Nå kan det skje umiddelbart. Men det krever sin fagansvarlige å holde tritt med den offentlige samtalen. Plutselig døde statsmeteorolog Vidar Theisen, og redaksjonen så at det ble søkt etter informasjon om ham, uten at Store norske leksikon hadde noen artikkel å by på. Samtidig oppstod en kriminalpolitisk debatt på Twitter, der tidligere justisminister Inger Louise Valles navn ble nevnt, og vips var det 40 lesere inne på SNL-artikkelen om Valle. Bare synd at den for eksempel ikke nevnte at hun gikk bort i 2006.

– Når en student googler et ord, skal vedkommende komme til oss. Kriteriet for at noe skal omtales på Store norske leksikon, er at det skal være noe som kan forskes på. Derfor finner du ikke oversikt over Kiwi-butikker eller guide til å knytte slips hos oss. Til gjengjeld er det her du skal kunne se hvor de faglige diskusjonene faktisk står, sier Godal.

Ut av speilsalen

Et suksesskriterium for leksikonet er å komme øverst på listen når noen googler noe. Ettersom leksikonet per dags dato omfatter mer enn 200 000 artikler, havner det stadig vekk høyest oppe. Wikipedia er likevel ennå den sterkeste utfordreren. Dette nettleksikonet redigeres etter det såkalte wiki-prinsippet, der det står enhver fritt til å bidra med innhold og til å redigere publiserte tekster.

Store norske leksikon er derimot ikke et slikt allmøte, sier redaksjonen bak.

– De fleste andre steder lytter vi litt ekstra til nettopp dem som har vist at de kan noe. Det at det på internett ikke skal finnes en arena med en viss respekt for hva du kan, er en veldig rar forestilling, som jeg også tror er midlertidig. Hos oss får du derfor en rolle, som fagperson.

Et begrep som brått dukket opp i kjølvannet av 22. juli, var «kulturmarxisme».

– Per i dag får man den nazistiske nettsiden Metapedia som øverste treff på google. Da er det ekstra viktig at vi får skrevet en artikkel som får treff over dem. Men teksten har vist seg å være svært vanskelig å skrive, ettersom det ikke finnes noe faglig bruk av «kulturmarxisme». Det er et ord som har blitt forsøkt definert i «speilsalen» på internett, der folk bare henviser til andres bruk av det, uten at det har et faglig belegg. I slike tilfeller må vi drive regelrett kunnskapsproduksjon. Nå har vi imidlertid endelig fått ut en artikkel om begrepet, sier Godal.

Ennå er det mye jobb som gjenstår, for eksempel å finne flere fagansvarlige. Redaksjonen anslår at de behøver 300 til. I 2014 skal premissene for den videre driften vurderes av eierne.

– Jeg tror vi vil lykkes i arbeidet med å finne en ny og relevant måte å formidle på mellom de som besitter kunnskap, og de som søker den, sier Godal.

En akademisk tilleggsoppgave

– Vi trenger et leksikon som er kvalitetssikret. Et oppdatert og faglig solid leksikon er av stor betydning både for alle opplyste og interesserte lesere, men også for studenter i deres daglige arbeid, sier Kaare Skagen. Han er til daglig professor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dessuten er han en av de vel 400 som bruker tid på å være fagansvarlige hos Store norske leksikon, der feltet hans er utdanning og pedagogisk teori. Han ble tilbudt dette fagområdet for noen år siden etter anbefaling fra sin forgjenger.

– Det er viktig at det er kompetente mennesker som skriver for et nettsted som Store norske leksikon. I akademia har vi jo flere slike tilleggsoppgaver, som for eksempel å bedrive fagfellevurdering av artikler for nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Forskjellen er at man her får et honorar for artiklene.

En av de nyeste artiklene han har skrevet for leksikonet, er om den tyske ungdomsforskeren Thomas Ziehe.

– Ziehe er kultursosiolog, og hans forskning om følgene av forandringer i ungdomskulturen for skolen har fått stor oppmerksomhet både i Tyskland og Skandinavia. Jeg underviser i didaktikk og skoleutvikling, og der er Ziehes perspektiver viktige. Da jeg så at det manglet en artikkel om ham i Store norske leksikon, skrev jeg derfor en. Leksikonartikler utgjør en egen sjanger. De er korte, men krevende å skrive, og kunsten er å få plass til det mest vesentlige. Det tar sin tid å skrive en god artikkel.

En vesentlig del av engasjementet som fagansvarlig går ut på å lese og følge opp e-poster han får fra brukere av leksikonet.

– Men stort sett består e-postene av konstruktive forslag til forbedringer av artiklene, sier Skagen.

Prosjekt: Norsk nettleksikon. Inkluderer Store norske leksikon, Store medisinske leksikon og Norsk biografisk leksikon. Institusjon: Det Norske Videnskaps-Akademi, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Sparebankstiftelsen DnB NOR, Universitetet i Oslo og Fritt Ord (prosjektstyre). Finansiering: Støtte fra Fritt ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR. Uunnværlig verktøy: Ubegrenset datatrafikk og HTML. Publiseringsform: På nettet. Ny kunnskap: Hvordan kunnskap blir utviklet og formidlet på det nye papiret – internett.

Hvem: hovedredaktør Anne Marit Godal, fagredaktør Georg Kjøll, nettansvarlig Ida Jackson

Hva: Store norske leksikon

Hvordan: holder styr på 400 fagansvarlige og 200 000 artikler

Store norske leksikon

  • gratis, ikke-kommersielt nettleksikon
  • nettside: www.snl.no
  • Per september 2012: 400 fagansvarlige, vel 200 000 artikler
  • i gjennomsnitt 1,5 millioner brukere per måned

LagreLagre

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *