De tok doktorgraden i 2006. Hvor ble de av?
(Publisert i Forskerforum 7/11.)
Runhild Gammelsæter
Født: 1976
Medisinsk rådgiver, legemiddelfirmaet Abbot Norge
Avhandling: Amino acid signaling in islets of Langerhans. Centre for Molecular Biology and Neuroscience (CMBN), Universitetet i Oslo
Jeg var ved Harvard University under deler av doktorgradsperioden. Der ble jeg hekta på stamcelleforskning, så jeg tok kontakt med professor Philippe Collas ved Universitetet i Oslo, som drev med den type forskning. Jeg var i utgangspunktet interessert i å bli postdoktor, men tilfeldigvis hadde Collas vært i kontakt med to investorer som hadde lyst til å sponse et forskningsprosjekt innen stamcelleforskning, og muligens også starte et firma. Jeg ble garantert lønn i ett år og litt driftsmidler til å starte et AS, og dermed etablerte vi Regenics, et firma innen bioteknologi for forskning og utvikling av et produkt som skal hele sår bedre og raskere.
Jeg ble snart daglig leder, og etter ett år begynte vi å ansette folk, og på det meste var det fire forskere pluss meg. Det var utrolig lærerikt! Men etter hvert ble det veldig mye jobb, og jeg brukte mye tid på å forhandle kontrakter og slikt. Derfor ønsket jeg å prøve noe annet, og i februar i år gikk jeg over til Abbot Norge hvor jeg har ansvaret for alt som har med hud og hudsykdommer å gjøre.
Drømmen min var å jobbe i det private næringslivet, ikke i akademia. Jeg kan savne det å ha mine egne forskningsprosjekter og det å jobbe på laben. Men jeg hadde ikke orket å gå på stadig nye ettårskontrakter.
Alf Gunvald Nilsen
Født: 1976
Postdoktor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen
Avhandling: The Valley and the Nation – The River and the Rage: A Study of Dispossession and Resistance in the Narmada Valley, India. Sosiologisk institutt, UiB
Etter disputasen mobiliserte instituttet og Rokkansenteret forskningsmidler for et halvt år. Så fikk jeg tilbud både om et postdoktorstipend finansiert av Forskningsrådet og en jobb ved School of Politics and International Relations, The University of Nottingham. Dessverre takket jeg ja til det siste. Alle synes jeg har vært heldig som har fått den internasjonale erfaringen, men det var ikke verdt det. Det britiske universitetssystemet er så gjennomliberalisert at det minnet mest om en bedrift og lite om akademia, med svært få tilgjengelige ressurser for forskerne. På toppen av det hele jobbet jeg på et institutt der vi hadde en student som ble arrestert som følge av terrorfrykt på grunnlag av ting han hadde lastet ned fra internett. Det var en fullstendig meningsløs arrestasjon som skapte et meget ubehagelig arbeidsklima for de av oss som reagerte negativt på episoden i det offentlige rom.
Heldigvis fikk jeg igjen tilbud om postdoktorstipend gjennom Forskningsrådet og begynte på den tidlig i 2009. Hva som skjer når den er ferdig om fire år, er uvisst. Jeg tenker at jobbframtiden nok kan bli vanskelig. Det er i akademia jeg helst vil være – det var derfor jeg tok doktorgrad. Jeg har søkt noen stillinger rundt forbi, men for oss sosiologer er det svært få stillinger som blir utlyst. Ved instituttet vårt har det vært en stor økning i ph.d.-stipender – noe som er meget positivt – men det reiser også et spørsmål om hvordan disse ressursene som da skapes, kan brukes på en hensiktsmessig måte innenfor akademia her til lands.
Janne Bromseth
Født: 1972
Forsker, Institutionen för etnologi, religionshistoria och genusvetenskap, Stockholms universitet
Avhandling: Genre trouble and the body that mattered. Negotiations of gender, sexuality and identity in a Scandinavian mailing list community for lesbian and bisexual women. Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
Det siste året av doktorgraden hadde jeg begynt å pendle til Sverige på grunn av svensk kjæreste. Etter avhandlingen jobbet jeg for Friends, Sveriges største antimobbeorganisasjon, som startet opp et prosjekt om hvordan man kan forebygge trakassering basert på kjønn og seksualitet i skolen. I 2007 fikk jeg så en toårig postdoktorstilling ved Uppsala universitet.
Nå er jeg på et forskningsprosjekt om livsvilkår og motstandsstrategier blant unge og eldre skeive kvinner, ved Stockholms universitet. Jeg har kontrakt fram til neste sommer, og etter det har jeg fått tilbud om å fortsette med undervisning i halv stilling i to år.
Jeg er veldig glad for all den faglige erfaringen jeg har fått gjennom å jobbe i svensk akademia. Men skulle jeg fått fast stilling, hadde det nok vært smartere å bli i Norge. Mange av de jeg disputerte sammen med, har fått fast jobb, og noen er til og med på vei til å bli professor. Jeg er imidlertid ikke en som tenker så strategisk karrieremessig. Jeg så aldri på doktorgraden som et trinn på en karrierestige. Jeg tok den fordi jeg syntes den var viktig og interessant i seg selv. Men jeg hadde håpet at jeg skulle hatt fastere rammer i livet enn det jeg har nå. Det er slitsomt i lengden å gå på korte kontrakter. Innimellom spør jeg meg om jeg virkelig vil fortsette innen akademia. Folk «luftes» hele tiden, og systemet gjør noe med mulighetene for å skape solide undervisnings- og forskningsmiljøer.
Svein Carstens
Født: 1953
Førsteamanuensis, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag
Avhandling: Lokal sykehusutvikling i en vitenskapelig brytningstid. Trondhjems Borgerlige Sygehus, senere Trondhjems Communale Sygehus 1805–1902. Institutt for historie og klassiske fag, NTNU
Jeg gadd ikke vente på at det kanskje skulle dukke opp en stilling i akademia og startet et konsulentfirma for kulturbasert næringsvirksomhet rett etter disputasen. Nå er jeg tilbake i den faglige varmen igjen i akademia, og det er hyggelig både å ha forskningsmidler, kollegaer og studenter. Jeg har i utgangspunktet en treårskontrakt, men har nå fått fast femti prosent stilling, så vi får se. Jeg trives med å kombinere erfaringene fra akademia og den «virkelige» verden.
Lina Lutnes Uri
Født: 1974
Seniorgeofysiker, ElectroMagnetic GeoServices ASA (EMGS)
Avhandling: Compaction of ductile granular media: an experimental study. Fysisk institutt, Universitetet i Oslo
Da det nærmet seg avslutning på doktorgraden, var jeg litt stressa over framtidsutsiktene, men jeg fikk altså jobb i EMGS i august 2006. Jeg hadde for så vidt lyst til å prøve meg innen industrien, selv om jeg i utgangspunktet ikke hadde tenkt meg inn i oljebransjen. Det har imidlertid vist seg å være veldig interessant.
Pål Henning Bødtker Walstad
Født: 1946
Førsteamanuensis, Avdeling for yrkesfaglærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus
Avhandling: «Dannelse og Duelighed for Livet». Dannelse og yrkesutdanning i den grundtvigske tradisjon. Pedagogisk institutt, NTNU
For en aldrende lektor som meg har doktorgraden gitt adgang til meningsfylte oppgaver. Jeg har for eksempel blitt leder for forskningsfellesskapet «Kulturarv, språk og yrkeskultur» og veileder masterstudenter. Selv om motivasjonen egentlig ikke var å klatre i systemet, ble jeg jo førsteamanuensis, og det fulgte med noen lønnstrinn.
Nina Jon
Født: 1964
Seniorrådgiver, Reform, ressurssenter for menn
Avhandling: En skikkelig gutt. Arbeidet med å forme en passende maskulinitet. Foldin verneskole 1953–1970. Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
Etter doktorgraden gjorde jeg en undersøkelse om ungdomskriminalitet. Deretter skrev jeg kunnskapsgrunnlaget for stortingsmeldingen om menn og likestilling. Jeg måtte jo ha mat til barna, og fikk ikke postdoktorstipend. Siden 2008 har jeg vært ved Reform, et ressurssenter som bistår menn i vanskelige livssituasjoner. Jeg trodde at akademia var det eneste stedet jeg ville være, men der tok jeg feil!
Rune Røsstad
Født: 1969
Førsteamanuensis, Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder
Avhandling: Den språklege røynda. Om oppfatta og realisert talemål i austre Vest-Agder. Høgskolen i Agder
Jeg hører til blant dem som har gått i mange år som vikar tidligere, og også etter disputasen gikk jeg nokså fort over i ulike vikarstillinger. Men så ble jeg postdoktor for tre år, og deretter fikk jeg fast jobb.
Margrethe Aanesen
Født: 1964
Forsker, Institutt for arktisk og marin biologi, Universitetet i Tromsø
Avhandling: To Russia with love? Four Essays on Public Intervention under Asymmetric Information: The Petsjenganikel case on the Kola Peninsula. Norut Tromsø
Før doktorgraden jobbet jeg ved forskningsstiftelsen Norut i ni–ti år, og fortsatte der i to år etter disputasen. Så ble jeg engasjert på et EU-prosjekt ved UiT i 2008, og nå er jeg altså på et nytt prosjekt som går til 2012. Men jeg har fremdeles permisjon fra Norut. Doktorgraden og prosjektene ved UiT har gitt meg mulighet til å gå dypere inn i noen av de teoriene vi bruker i oppdragsforskningen.
Marit Thyholt
Født: 1963
Fagansvarlig, Skanska Norge
Avhandling: Varmeforsyning til lavenergiboliger i områder med fjernvarmekonsesjon. Analyser av CO2-utslipp og forsyningssikkerhet for elektrisitet. Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU
Jeg var lenge forsker i Sintef, med ønske om å ta doktorgraden. Så dukket det opp et interessant prosjekt, og jeg fikk permisjon fra Sintef. Kort tid etter disputasen ble jeg forskningsleder i Sintef, før jeg så ble daglig leder for FME-senteret (forskningssenter for miljøvennlig energi) Zero Emission Buildings og var der fram til 2010. Nå har jeg vært fagansvarlig for energi i Skanska Norge i ett år.
Harald Torsteinsen
Født: 1952
Førsteamanuensis, Institutt for økonomi og samfunnsfag, Høgskolen i Harstad
Avhandling: Resultatenhetsmodellen i kommunal tjenesteproduksjon. Instrument, symbol eller maktmiddel? Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Tromsø
Jeg har vært ved høgskolen siden 1988, og tok doktorgraden fordi det var interessant å utvikle seg videre faglig. Jeg skrev den ved siden av full jobb, bortsett fra et halvår permisjon. Forventningene til kompetanse blir stadig større, og jeg tenkte at om jeg skal være i dette systemet, måtte jeg bare skaffe meg denne kompetansen.
Sharada Gade
Født: 1960
Førsteamanuensis, Umeå forskningscentrum för matematikdidaktik
Avhandling: The micro-culture of a mathematics classroom. Artefacts and activity in meaning making and problem solving. Høgskolen i Agder
Etter doktorgraden hadde jeg først et ettårig postdoktorprosjekt hjemme i India, der jeg gjennomførte en skolestudie. Fra tidligere har jeg tolv års erfaring som lærer. Deretter fikk jeg et toårig postdoktorstipend i Umeå, og nå har jeg et seksårs engasjement.
Alf Petter Høgberg
Født: 1971
Professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
Avhandling: Tolkningsstiler ved fortolkning av skriftlige kontrakter. Institutt for privatrett, UiO
Som student skrev jeg en større avhandling som ble publisert i et nivå 2-tidsskrift, og senere publiserte jeg en rekke artikler ved siden av selve doktoravhandlingen. Etter disputasen fikk jeg en førsteamanuensisstilling. En måned senere søkte jeg om opprykk til professor, noe jeg fikk, ettersom jeg allerede hadde en relativt omfattende publisering.
Maren Skaset
Født: 1968
Avdelingsdirektør, Helse- og omsorgsdepartementet
Avhandling: I gode og onde dager … De norske legene og staten 1945–2000. Institutt for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo
Jeg var først seniorrådgiver her i departementet og deretter prosjektdirektør i Helse Sør-Øst RHF i to år, før jeg kom tilbake til departementet som avdelingsdirektør i desember 2009. Mens jeg holdt på med doktorgraden, hadde jeg noen år der jeg var med på å etablere et bachelorstudium. Etter avhandlingen var jeg veldig klar for å gjøre noe helt annet, utenfor akademia.
Terje Brattli
Født: 1963
Forsker, NTNU Vitenskapsmuseet
Avhandling: Fortid og forvaltning: En analyse av norsk kulturminneforvaltning i perioden 1990–2005, med hovedvekt på arkeologiske forhold. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap, NTNU
De fleste jeg kjenner som disputerte samtidig med meg, har fått jobb i etterkant. Selv hadde jeg vært flere år i forvaltningen før jeg begynte på doktorgraden, så jeg hadde en del ansiennitet. Jeg fikk fast stilling ved museet like etter doktorgraden.
May-Karin Rognstad
Født: 1946
Førsteamanuensis, Institutt for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus
Avhandling: Nursing students’ motivation and socialization. A prospective, unbalanced cohort study of nursing students from study time into working life. Avdeling for sykepleierutdanning, Høgskolen i Oslo
Jeg var alt fast ansatt, men institusjonen etterspurte ansatte med førstestillingskompetanse, og det motiverte meg i forhold til arbeidet med doktorgrad. Dessuten var jeg allerede i gang med forskning.
Petter Grytten Almklov
Født: 1971
Seniorforsker, Studio Apertura, NTNU Samfunnsforskning
Avhandling: Kunnskap, kommunikasjon og ekspertise. Et antropologisk studium av en tverrfaglig ekspertgruppe i oljeindustrien. Sosialantropologisk institutt, NTNU
Jeg satt på forskningsinstituttet Studio Apertura hos NTNU Samfunnsforskning da jeg tok doktorgraden, og fikk tilbud om jobb her da jeg var i ferd med å levere avhandlingen. Jeg var litt bekymret for om Apertura skulle by på færre akademiske muligheter, men mulighetene til å forske og publisere på spennende temaer har vist seg å være veldig gode.
Fakta om doktorgraden:
- Rundt 20 000 har avlagt doktorgraden i Norge siden medisineren Frederik Holst leverte inn den første i 1817.
- I 2006 ble det avlagt 905 doktorgrader.
- 347 av doktorandene var kvinner, 558 var menn.
- Fordeling av doktorgradene: humaniora 111, samfunnsvitenskap 184, matematikk/naturvitenskap 212, teknologi 122, medisin og helsefag 216, landbruksfag og veterinærmedisin 60.
- 837 av doktorgradene ble avlagt ved et universitet, 68 ved en høgskole.
- Gjennomsnittsalderen ved disputas var 38,2 år. De fleste var likevel under 35 år ved disputasen.
- Det hadde i gjennomsnitt gått ti år fra ferdig grunnutdanning til disputas.
- Hver fjerde doktorand hadde utenlandsk statsborgerskap, flest innen landbruksfag og veterinærmedisin, færrest innen humaniora og samfunnsvitenskap.
- Vel 60 prosent av doktorene i arbeidslivet var i 2003 knyttet til offentlig sektor. To tredeler av disse var ved universitet eller høgskole.
- I underkant av 40 prosent av doktorene jobbet i 2003 i privat sektor, inkludert forskningsinstituttene.
(Kilde: Nifu)