Ansetter ikke folk over 55

Institutt for samfunnsforskning ansetter nødig noen fra UoH-sektoren over 55 år. Årsaken er høye pensjonskostnader.

(Publisert i Forskerforum 8/11)

– Det kan være veldig risikabelt å ansette en som har lang opptjening i Statens pensjonskasse og høy lønn. Vi vegrer oss derfor for å ansette noen fra universitets- og høgskolesektoren som er 55 +, sier Ann-Helén Bay, direktør ved Institutt for samfunnsforskning (ISF).

– Selv om vi er et privat forskningsinstitutt, er vi fra gammelt av medlem av Statens pensjonskasse (SPK). Det er en fordel både for arbeidstakere som kommer fra universitets- og høgskolesektoren til oss, og for dem som går over til UoH-sektoren, fordi de får en sømløs pensjonskarriere, sier Bay. Ulempen er altså høye kostnader for instituttet.


– Hindrer mobilitet

– Når økt forskermobilitet diskuteres, glemmer man hverdagslige faktorer som pensjonsordninger, sier Bay.

SPK forvalter pensjonsrettighetene til om lag seksti forskningsvirksomheter. Halvparten av disse virksomhetene er organisert som aksjeselskaper eller er døtre av aksjeselskaper.

Mobiliteten internt i det norske forskningssystemet og mellom UoH-institusjoner, forskningsinstitutter, helseforetak, næringsliv og samfunnsliv er fortsatt lav. Dette er en svakhet, ble det konkludert med i stortingsmeldingen Klima for forskning fra 2009.

Ulike pensjonsordninger kan være en barriere mot økt mobilitet, mener Marianne Harg, president i arbeidstakerorganisasjonen Tekna og i sin tid leder av det såkalte Handlingsromutvalget.

– Det er jo ingen som har lyst til å gå fra en ytelsesbasert til en innskuddsbasert ordning, i alle fall ikke om man har kommet litt opp i årene, sier Harg.

Mariann Helen Olsen, advokatfullmektig i Forskerforbundet, minner om at det er et viktig delmål i avtalen om inkluderende arbeidsliv at eldre skal stå lenger i arbeid.

– Da må de også ha mulighetene til å søke nye utfordringer, i form av ny jobb andre steder.

Hun synes samtidig det er trist at arbeidstakere over 55 år brukes som brekkstang i debatten.

– Det kan være i strid med diskrimineringsvernet av eldre arbeidstakere å utelukke noen på grunn av at de er dyre pensjonsmessig. Det disse søkerne måtte koste ekstra, tjener man vel dessuten inn i form av vedkommendes lange erfaring og høye kompetanse?

– Må dekke regningen selv

SPK tilbyr altså ytelsesbasert pensjonsordning (se faktabokser), der man som arbeidstaker er garantert 66 prosent av sluttlønn i pensjon, når folketrygden er regnet med. Men for å kunne garantere denne utbetalingen må arbeidsgiver sette av midler til framtidige pensjonsutbetalinger, etter årlige aktuarberegninger.

– Dermed kan det komme fram noe som framstår som et underskudd i regnskapet. UoH-sektoren og statlige forskningsinstitutter har ikke samme krav til å regnskapsføre framtidige pensjonsforpliktelser.

– Det virker ikke som om de som jobber med forskningspolitikk, bryr seg med slike trivielle saker som pensjon og skatt, som de private forskningsinstitusjonene altså må forholde seg til.  Kaster man et raskt blikk på bunnlinja, er det da lett å tro at det går veldig dårlig i det private og veldig bra i det offentlige, sier Bay.

Harg har forståelse for utfordringene institutter som ISF har. Hun viser til at staten til en viss grad gir kompensasjon til universiteter og høgskoler som må sette av mer til pensjon. En slik støtte får ikke instituttene.

– Mye usikkerhet

Harg er imidlertid ikke helt sikker på om man så langt har sett konsekvensene av denne problemstillingen.

– Det har vært mye usikkerhet over lang tid i diskusjonene rundt pensjonssystemer. Men fra arbeidstakerorganisasjonenes side er det veldig viktig at de klarer å holde på de gode pensjonsordningene. De gjør at folk kan ha en forventning om at selv om lønnen ikke er all verden ved for eksempel forskningsinstituttene sammenlignet med hvordan det er ellers i næringslivet, så har man i alle fall en god pensjonsordning.

Noe for forskningsmeldingen?

ISF sendte i 2008 brev til Kunnskapsdepartementet om problematikken.

– I svaret medgir departementet at den ordningen ISF har i Statens pensjonskasse, innebærer betydelig større usikkerhet enn den som gjelder for tilsvarende virksomheter i staten. Vi håper at departementet tar med seg denne forståelsen inn i arbeidet med den kommende forskningsmeldingen, sier Bay.

Ytelsesbasert pensjonsordning

  • arbeidsgiver har ansvaret for nivået på alderspensjonen
  • arbeidstaker kan vanligvis forvente seg en pensjon på til sammen 66 prosent av sluttlønnen
  • premien og pensjonskostnadene for arbeidstaker vil variere med hensyn til alderen på arbeidsstokken, lønnsnivå, lønnsvekst og renten

Innskuddsbasert pensjonsordning

  • arbeidsgiver har ansvar for den årlige innbetalingen av premie
  • premie er en fast prosentsats av lønn, og risikoen ligger hos arbeidstaker
  • pensjonens størrelse vil avhenge av hvor mye som blir spart hvert år, og hvor høy avkastning som er oppnådd på pensjonsmidlene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *