Kvinnene inntar stadig flere rektorposter i akademia. – Jeg ville utfordre den akademiske mannskulturen, sier Solfrid Vatne, rektor ved Høgskolen i Molde.
(Publisert i Forskerforum 6/11.)
– Planen min var egentlig å være rektor i fire år, for så å gå tilbake til forskningen på heltid. Men mange ønsket meg gjenvalgt, så jeg sa ja til en ny periode, sier Solfrid Vatne.
Hun er en av 14 kvinnelige rektorer i Forskerforums opptelling blant 39 norske universiteter, statlige vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler. De mannlige rektorene er med sine 25 representanter fortsatt i flertall. Likevel er tallene jevnere på dette området enn hva tilfellet er om man for eksempel ser på antall kvinner i topposisjoner for øvrig i akademia. Kvinneandelen blant professorene ved de sju universitetene som fantes i 2010, har for eksempel knapt bikket 20 prosent.
– Jeg var prorektor i fem–seks år etter sammenslåingen mellom sykepleierutdanningen og distriktshøgskolen i 1994. Men så bestemte jeg meg for å ta doktorgraden. Uten den hadde jeg nok aldri blitt valgt til rektor med den akademiske mannskulturen som råder her ved Høgskolen i Molde. Altfor lenge har skolen i praksis vært todelt, der de kvinnedominerte helsefagene har hatt lavere status enn de mer teknologiske fagene fra distriktshøgskolen, sier Vatne, som selv er sykepleier.
En kvinnejobb
En ny undersøkelse fra Sverige viser at andelen kvinnelige rektorer i svensk akademia har økt fra 14 til 43 prosent på 20 år. Blant prorektorene er kvinnene i flertall.
– Å være prorektor har rett og slett blitt en kvinnejobb. I 2010 var det 60 prosent kvinner i denne posisjonen, sier Helen Peterson ved Linköpings universitet, som står bak undersøkelsen.
Fullt så mange kvinner er det ikke blant de norske prorektorene – 16 kvinner og 19 menn. Da skal det sies at man enkelte steder ikke har prorektor, mens man andre steder har to, eller endog tre.
– Vi ser fortsatt at ved breddeuniversitetene er det mannlige rektorer og kvinnelige prorektorer. Jo mer makt, og jo viktigere posisjoner, jo flere menn. Lucy Smith er fortsatt den eneste kvinnen som har vært rektor hos oss, sier Inga Bostad, selv prorektor ved Universitetet i Oslo.
Peterson spør seg om det ser «penere» ut om man har kvinnelig prorektor der man har mannlig rektor, slik tilfellet er ved et flertall av institusjonene.
– Hun når ikke helt opp, men hun er likevel med og gir et visst likestillingsalibi, sier Peterson.
Hardtarbeidende kvinner
Den svenske forskeren mener at nettopp en allmenn forventning om økt likestilling samt åpnere tilsettingsprosesser er viktige årsaker til at kjønnsfordelingen er i ferd med å bli bedre i lederstillingene i akademia.
Rektor ved Høgskolen i Molde peker på at det blir stadig flere kvinner med høyere utdanning, og at mange av dem har bakgrunn i profesjonsutdanningene.
– Dette er kvinner som har jobbet hardt for å komme dit de er, og som dermed har fått legitimiteten som kreves. Dessuten er kanskje ikke rektorstillingene en like attraktiv karrierevei for menn lenger, spør Vatne seg.
Måtte velge
Peterson mener imidlertid at det ligger en fare i at godt kvalifiserte kvinner overutnyttes, siden de ennå er relativt få.
– Dette er en del av en større diskusjon om hvordan man skal få med flere kvinner i besluttende komiteer og utvalg. Ønsker man likestilling, men har få kvinner å velge blant, blir det et veldig press på de kvinnene som er aktuelle. Får de for mange administrative oppgaver, rekker de kanskje ikke å forske så mye som ønskelig og blir dermed hengende etter sine mannlige kollegaer faglig sett.
Det er en problemstilling Vatne kjenner seg igjen i.
– Da jeg var ferdig med doktorgraden, stod jeg ved valget mellom å jobbe videre for å kvalifisere meg til å bli professor eller å gå inn i denne jobben. Nå har jeg altså sagt ja til nok en fireårsperiode. Men jeg forsøker å jobbe med publisering ved siden av, og jeg veileder doktorgradskandidater. Det er selvfølgelig en hardere vei å gå rent forskningsmessig, der mye må gjøres ved siden av vanlig jobb, sier hun.
Definert forskningstid
For Bostad ved UiO er derimot dilemmaet mellom plikter knyttet til vervet som prorektor og egen forskningskarriere langt mindre.
– Jeg har fått avsatt forskningstid som prorektor. For øvrig er det viktig å presisere at det jeg gjør som prorektor, ikke er administrative oppgaver. Jeg utøver faglig ledelse, påvirker og får innblikk i forskningspolitiske saker, sier Bostad.
Kvinnelige rektorer
- 14 av 39 rektorer ved norske universiteter, statlige vitenskapelige høgskoler og statlige høgskoler er kvinner.
- 16 av 35 prorektorer er kvinner.
- Kvinneandelen blant rektorene er høyest ved statlige høgskoler.