Forsvaret har fått til det norsk akademia ikke har klart: å lage et nasjonalt opplegg for ansatte som vil ha med familien ut i verden.
(Publisert i Forskerforum 1/12.)
– Hadde det ikke vært så greit å få med familien, tror jeg langt færre ville vært interessert i å reise ut.
Det sier Marianne Mjelde Knutsen, Norges eneste kvinnelige jagerflyger, stasjonert på Ørland hovedflystasjon. I 2009 dro hun med ektefelle og barn til Montgomery i Alabama, USA, for å gå en videregående offisersutdanning. Hva som måtte fikses av praktikaliteter, hadde arbeidsgiver allerede oversikt over da hun fikk plass på utdanningen. Slik ble utfordringene langt færre enn hva Forskerforum i nr. 10/2011 kunne fortelle at norske forskere må hanskes med om de vil følge opp institusjonenes ønsker om økt internasjonalisering.
(Foto: Forsvarets mediesenter)
Kompenserte økonomisk
– Jeg fikk en smørbrødliste fra det norske forsvaret over alt som måtte ordnes, vi fikk kontakt med ambassaden for å få vite hvilke papirer som behøvdes for visum og oppholdstillatelse, og Forsvaret leide et møblert hus til oss.
Ikke minst fikk familien økonomisk kompensasjon for ektefellens tapte inntekt og merutgiftene ved utenlandsoppholdet.
– Hvor mye du får, avhenger av en del faktorer, blant annet hvilken grad du har. Dagens satser er ca. 300 000 for at ektefelle kan være med, og rundt 40 000 per barn. Mannen min jobber også i Forsvaret, og derfor var det ikke så vanskelig for ham å få permisjon uten lønn.
Lokalt støtteapparat
Forsvaret vurderte de statlige skolene i Alabama som for dårlige og dekket derfor også privatskole for Mjelde Knutsens barn. Også barnetrygden, pensjonspoengene og forsikringene gjennom Nav fulgte med til USA.
– Av skattemessige årsaker valgte vi å ikke leie ut huset hjemme i Norge, og vi var for kort tid borte til at det var et poeng i å selge bilen og slikt. Det er klart at selv om vi fikk økonomisk kompensasjon, hadde vi mindre å rutte med der borte enn om vi hadde blitt værende i Norge og begge hadde jobbet.
Ettersom det er så mange fra Norge i USA, har det norske forsvaret opprettet et eget støtteapparat der.
– Vi kunne ta kontakt når det måtte være, med for eksempel økonomi- eller administrasjonsoffiseren, og en gang i måneden sendte vi inn utgifter vi hadde hatt, til refusjon.
Nasjonalt ansvar
I norsk akademia er det den enkelte institusjon som i større eller mindre grad hjelper til med praktiske utfordringer når norske forskere drar utenlands. I Forsvaret ligger ansvaret for tilretteleggingen på nasjonalt nivå.
– Det har funnet sted en dreining de siste årene i Forsvaret der familiepolitikk prioriteres stadig høyere. Har du det bra hjemme, har du det også bra på jobb, og omvendt. De aller fleste ønsker å ta med familien når de får stilling utenlands over flere år, i land der Forsvaret tillater at familien blir med. Med en god familiepolitikk blir det mer attraktivt å søke stilling utenlands, og vi får dermed et større rekrutteringsgrunnlag, sier Sissel Eide Fremstad. Hun er familiekoordinator i Luftforsvaret.
Ga mersmak
Tilfeldighetene ville ha det til at Marianne Mjelde Knutsens mann kom inn på samme utdanning etter henne, så til sammen ble de værende i Alabama i to år.
– Jeg hadde absolutt gjort noe tilsvarende igjen, sier hun.
Fakta:
Forsvarets familiepolitikk
- Forsvarspersonell som tar med seg familien til utlandet, får kompensasjon tilsvarende vel 300 000 for ektefelle og vel 40 000 per barn.
- Lokale økonomi- og administrasjonsoffiserer hjelper til med papirarbeidet.
- Forsvaret ordner bolig og betaler eventuell skole.