Norge og Sverige er flaggskipene når likestilling i akademia diskuteres i europeisk sammenheng. Men fortsatt må det jobbes politisk for å nå målene om kjønnsbalanse også her. Det er oppsummeringen etter en europeisk konferanse om temaet.
(Først publisert hos Kif-info 18.08.2009.)
– Likestillingsarbeid er politikk. Det må vi ikke glemme, sier Lars Jalmert.
Han er professor i pedagogikk og leder Likestillingskomiteen ved Stockholms universitet. I disse dager puster han lettet ut etter å ha avviklet European Conference on Gender Equality in Higher Education, den sjette i rekken.
Påminnelsen om at man må arbeide politisk for å nå målet om likestilling gikk som en rød tråd gjennom innleggene til alle foredragsholderne. Det samme ble understreket i en rekke av de mindre sesjonene.
– Likestillingsarbeidet her i Sverige har nok vært litt dysset ned de siste årene, og man har ikke i samme grad politisert feltet. Samtidig ser man at det fortsatt finnes mye motstand mot målet om likestilling, både internt i akademia, men også generelt. Flere deler av konferansen handlet da også om nettopp denne motstanden, oppsummerer Jalmert.
Akademiske reiser
Maud Eduards, professor i historie ved Stockholm universitet, åpnet konferansen med en reise gjennom det hun kalte “en svensk politisk historie” – om feminismens innflytelse, kampen for likestilling, og ikke minst den akademiske motstanden.
Fatma Gök, professor i pedagogikk ved Bogaziçi universitet i Istanbul, kunne fortelle om en annen slags reise. Som datter av en mor som var analfabet og fram til den posisjonen hun har i dag, har Gök foretatt en omfattende klassereise, mot og inn i et svært mannsdominert miljø.
Visjoner for framtiden var ett av de overordnete temaene for konferansen, og Louise Morley var invitert til å snakke om nettopp framtidens universitet, i et klima preget av næringslivstenkning . Hun er til daglig professor i pedagogikk ved University of Sussex. Samtidig advarte Solveig Bergman, leder for NIKK, Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning, mot negative konsekvenser av den stadig økende elitetenkningen innen akademia.
Og som eneste hane i kurven snakket Jeff Hearn, sosiolog og mannsforsker ved Linköping universitet, om menn i akademia.
Få menn
Konferansen talte rundt 240 deltakere fra 31 land, vel halvparten forskere og halvparten ansatte fra universitets- og høyskoleadministrasjonen, anslår Lars Jalmert. Han er fornøyd med deltakelsen, men skuffet over å telle bare 14 menn på deltakerlista. Nettopp det å få flere menn på banen var et uttalt mål etter den forrige konferansen, i Berlin i 2007.
– 14 mannlige deltakere er skremmende få menn. Men slik har det jo vært hele veien. Mennene glimrer med sitt fravær, sukker Lars Jalmert.
Gerd Bjørhovde var derimot litt lysere til sinns enn Jalmert etter konferansen når det gjaldt mennenes engasjement. Hun er leder av Komité for integreringstiltak – kvinner i forskning (Kif-komiteen). Komiteen hadde en egen workshop på konferansen, med tittelen Mainstreaming – fra teori til praksis. Er det mulig å gjennomføre? Dette ble en godt besøkt sesjon med god kjønnsbalanse.
– Av de 25-30 personene som var til stede talte jeg 8 menn, noe som var en gledelig overraskelse. Og det at Lars Jalmert som mann og konferanseleder var så synlig hele tiden, tror jeg også er viktig for helhetsinntrykket man sitter igjen med.
Sviktende finansiering
Mange av de europeiske landene, særlig en del av de nye EU-landene, har de siste årene vært aktive i forhold til likestilling i forskning og fått støtte fra EU til dette arbeidet. Problemet er at slike midler som regel er prosjektstøtte og ikke langsiktige penger, påpeker Gerd Bjørhovde.
– Nå opplever flere av dem at finansieringen er slutt, og da er de i alvorlig trøbbel. Dette gjelder for eksempel nettverket European Platform of Women Scientists, som hadde generalforsamling i Brussel 25.-26.juni, og som nå står i fare for å måtte legge ned sin virksomhet. De har ikke den samme situasjonen som vi har her i Norge, der vi i en god del år og i mange sammenhenger har kunnet spille på lag med storting og departement. Mange av disse landene blir både overrasket over og kanskje litt misunnelige på tilstandene hos oss.
Skulle man fortsatt i samme tempo, skulle neste europeiske konferanse om likestilling i høyere utdannelse vært holdt i 2011. Men da risikerer man å konkurrere med Women’s Worlds-konferansen i Canada samme år. Derfor ligger det nå an til å vente til 2012. Norge er for øyeblikket det mest aktuelle vertslandet.
– Egentlig burde konferansen gått til en annen del av Europa neste gang, i og med at den var i Sverige nå. Men det var få deltakere fra blant annet Spania og Portugal, som ellers kunne ha vært aktuelle arrangørland for neste konferanse. Ingenting er imidlertid avgjort ennå, understreker Gerd Bjørhovde.