10 mar De forsvant bare
Han var en vakker, blond, atletisk bygget gutt, skriver Lilian Karina. På kveldstid tjente han store penger på å opptre på de mest populære utestedene i Berlin. Den kjente, skeive klubben Eldorado var ett av disse stedene.
Han het Egon Wüst og var selv skeiv.
En dag møtte ikke Egon opp på ballettskolen han gikk på. Om natten hadde han blitt hentet av en SA-patrulje og ført til en konsentrasjonsleir nære Dachau. Det var i begynnelse av 1934, skriver Lilian Karina i sine memoarer Mitt liv i rörelse.
Dette var hennes og mange av de andre dansernes første møte med nazismen. Etter noen måneder kom Egon tilbake til skolen. Han var helt forandret, skriver Lilian Karina. Han fortalte ingenting om hva han hadde vært gjennom, men gjentok bare om og om igjen: «Alt er bra. Alt er bra.»
Men de så den skamslåtte, mishandlete kroppen hans, full av dype sår etter piskeslag og knivstikk.
Lilian Karina Vásárhelyi ble født i St. Petersburg i 1907, men vokste først opp i Sverige og etter hvert Berlin. Hun begynte tidlig å danse, og hun ble snart en turnerende, etterspurt danser. Mot slutten av 1930-tallet måtte hun og hennes jødiske mann flykte til Sverige. Her ble Lilian Karina boende resten av livet, og hun ble en av landets fremste dansepedagoger.
Jeg fant selvbiografien hennes i en bruktbutikk i Stockholm. Hun var et ukjent navn for meg, men jeg kjøper alltid bøker som handler om mellom- og etterkrigstiden i Europa, eller som er kunstnerbiografier. Her fikk jeg begge deler i ett.
Og det jeg husker aller best etter endt lesning, er beskrivelsene hennes av hvordan folk ble borte, helt i det stille, tidlig på 1930-tallet i Berlin. Egon kom tilbake, men de fleste gjorde ikke det.
«Når de politiske motstanderne, kommunistene, sosialdemokratene, de radikale intellektuelle og de homoseksuelle hadde forlatt landet etter «blitt tatt hånd om» og sendt i konsentrasjonsleire, da var det jødenes tur», skriver Lilian Karina.
Helt siden Trump kom til makten har jeg tenkt på det Lilian Karina beskriver, om hvordan folk bare forsvant, og de rundt ikke visste hva de skulle gjøre med det. Så de bare fortsatte som før.
I dag leser jeg at verken den gravide kona eller advokaten til studentlederen Mahmoud Khalil vet hvor han er blitt av, etter at sikkerhetsstyrker gikk inn og arresterte ham på Colombiauniversitetet i går. Forbrytelsen hans var å protestere mot krigføringen i Palestina.