Michael Sappol, historiker ved Uppsala universitet, har gitt ut boka Queer Anatomies. Aesthetics and Desire in the Anatomical Image, 1700-1900. Det er altså en bok som tar for seg anatomiske illustrasjoner i medisinske oppslagsverk. Sappol leser illustrasjonene med et skeivt blikk, det vil si at han studerer det mannlige blikket (tegnerens) på den mannlige kroppen. For det er mannlige kropper som avbildes, og overraskende ofte kan de se ut til å ha noe mer enn bare ren anatomisk informasjon å by på.
I kveld var det forfattersamtale på The English Bookshop i Stockholm. Sappol hadde med seg noen eksempler, der det var interessant å se hvordan tegneren for eksempel hadde gjort flid med å tegne en «vakker» penis, til tross for at den umiddelbare hensikten med tegningen skulle være å vise fram organene i bukhulen. Slike tilsynelatende «unødvendige» peniser er det mange av i historiske anatomiske tegninger. Og ikke nok med det: denne torsoen, som manglet hode og bein, og som hadde fått et stort tøystykke drapert rundt seg, hadde også en arm og en hånd, og denne hånden hvilte mykt og kanskje også litt innbydende på brystkassen, overfor det store åpne «hullet» som viste fram de indre organene.
Sappol snakket om det erotiske potensialet i anatomiske tegninger som i dette eksemplet. I århundrene fra 1600-tallet og fram til 1900-tallet var man nærmest besatt av anatomi, både i kunsten og i vitenskapen. En annen illustrasjon fra en medisinsk bok (den som er på coveret) viser mannskropper der tegningen er basert på en antikk statue. Kunst og vitenskap befruktet med andre ord hverandre.
(Her tenkte jeg selvfølgelig straks på dagens figurative malere – Nerdrum, Sand m.fl. – som har kritisert kunstnere av i dag for ikke å kunne tegne en hånd.)
De fleste tegningene Sappol snakket om, var britiske eller franske.