Hvordan gjør han det, spør jeg meg på et tidspunkt. Da er jeg vel halvveis i lesingen av boka.
Hvordan klarer han å guide oss gjennom antikkens filosofi på et så ubesværet og fengende vis
at jeg bare må lese ett kapittel til, og så ett til, og så ett til? Antikken på trikken har Knut
Saanum, filosof og mange års lærer i ex.phil. blant annet ved NMBU, kalt boka, en bok å lese
mens du og ditt skrøpelige legeme fraktes fra ett sted til et annet. For det er i hodet de lange
og viktige forflytningene finner sted der vi glir mellom de tre store – Sokrates, Platon og
Artistoteles. Og tankene strekker seg ut, drar deg med inn og ut av logiske resonnementer uten
noen gang å la deg miste fotfestet, og du går av på (forhåpentligvis) riktig holdeplass som et
litt mer opplyst og forstandig menneske.
Det er jo ikke det at noe av det Saanum skriver om, er nytt. Hvor mange ganger før har du
ikke hørt om Platons hulelignelse, at det vi tror vi ser, bare er avskygninger av sannheten, og
at sannheten bare finnes i ideenes verden? Men virkeligheten er verken på Netflix eller
Instagram, minner Saanum om, virkeligheten er et annet sted. «Det er på skjermene, eller på
huleveggen, vi narres inn i den forlokkende uvirkeligheten.» Og slik, med noen egne, enkle
lignelser av i dag, gjør han fortidens tenkere til nåtidens.
Saanum begynner sin beretning allerede 1700 år før Kristus, med kongen Hammurabi i
Mesopotamia, som lot lovene sine hugge i stein. Det er et bra sted å begynne, med en
diskusjon om hva en lov egentlig er, og hva vi skal med dem. Så flytter vi oss fram til Solon
(638–558 f.Kr.), grekernes egen lovgiver, og dermed er vi i antikken. Men ikke bare det: Vi er
i den humanistiske forskningens begynnelse, og det er kanskje her svaret ligger på hvorfor
denne odysseen gjennom antikkens tenkere funker så bra. Saanum evner å gjøre spørsmålene
de ulike filosofene stiller, relevante i dag, og viser hvordan all vitenskap, kunst, filosofi og
også politikk i den vestlige verdenen bygger på det som ble tenkt, sagt og skrevet den gangen
for opptil 2500 år siden. Han trekker uanstrengt tråder til den moderne tids tenkere, det være
seg Friedrich Nietzsche eller Albert Einstein. Han skisserer raskt opp forskjellen mellom
menneskesynet hos Sokrates (vi kommer til verden som «halvfabrikata», fulle av potensiale)
versus kristendommen (vi fødes som «feilvare», allerede ødelagt av arvesynden). Og han
diskuterer forholdet mellom lyst og lykke. Ligger lykken i å få de fysiske lystene stilnet, eller
i å frigjøre seg fra dem? Selvfølgelig forenkler Saanum, beskjærer og friserer, men uten å
skamklippe tenkningen. Det er det viktigste som blir stående igjen, kjernespørsmålene. Hva er
alle tings begynnelse? Hva er et menneske? Hva skal vi med livet?
Om noen igjen spør om verdien av humaniora, ja, da er det bare å gi dem denne boka. Den
snakker til oss alle, hvem enn vi er der ute på agora, torget i byen, om vi nå er lærde som
kunne behøvd å få de store linjene repetert, eller legmenn som har lyst på et første møte med
grekerne. Skulle jeg ønsket meg noe mer, var det en indeks bakerst i boka, slik at jeg lett
kunne funnet tilbake til navnene og begrepene. Men mest av alt ønsker jeg at Saanum
inviterer til nye trikketurer, videre gjennom filosofiens historie.
Knut Saanum
Antikken på trikken
Vigmostad & Bjørke, 2021
175 sider
Veil pris: kr 299
(Først på trykk i Forskerforum 21. juni 2021.)