01 mar Lørdag 1. mars 2025

Jeg planlegger våren. En del av meg vil bare begynne på neste bokprosjekt. Norsk faglitterær forfatter- og oversetterorganisasjon (NFFO) har allerede har gitt meg fem måneders arbeidsstipend. Det blir en bok med utgangspunkt i Finn Carlings liv og litteratur, og ingenting er morsommere enn å gå i gang med et nytt prosjekt. Research! Arkiver! Snakke med folk! Lese bøker!

Det er typisk meg å bare gå videre, sånn med en gang en jobb er gjort. Men denne gangen skal jeg forsøke å holde igjen. For ja, På spøkelsessiden er utgitt, men nå må jeg jo ut og møte leserne! Carling-boka kan jeg begynne på i sommer, når alt rundt meg likevel stilner.

Så jeg sender eposter i alle retninger og spør om de vil ha meg på besøk. Jeg tenker at jeg har en fordel ved at jeg har jobbet som arrangementsansvarlig på et bibliotek i flere år. Jeg vet noe om hvordan bibliotekene fungerer, og hva de trenger.

Men jeg forsøker også å tenke litt utenfor boksen. Hvor kan jeg møte lesere som ikke selv umiddelbart tenker at de er i målgruppen for boka mi? Jeg var på et såkalt regnbuetreff på et sykehjem i Oslo. Jeg vet ikke hvor mange av de som kom på bokpraten som faktisk var skeive – hvordan kan man vite sånt, liksom? Men da jeg spurte om hvilket forhold de hadde til Paris, de som kom, så var det en av beboerne som fortalte at han og kona hadde vært på bryllupsreise nettopp dit. Det var lenge siden, sa han. Det ga meg en inngang til å prate om Paris som en by der kjærligheten var og er en mulighet for alle, slik Louis Armstrong synger om i La Vie en Rose: