Hva er det ved fin de siècle-epoken som interesserer meg? Det finnes nok flere svar på det spørsmålet, men ett svar er at det finnes trekk ved århundreskiftet som minner meg om mine egne mest formative år, nemlig 1980-årene. Én fellesnevner er seksuelle overførbare sykdommer – syfilis versus aids, en annen fellesnevner er feminismen. Syfilis herjet ved århundreskiftet, slik aids herjet i 1980-årene og et stykke ut i 1990-årene. Begge sykdommene utfordret forestillinger rundt kjønn og seksualitet. Samtidig, delvis i dialog med konsekvensene av disse sykdommene, opplevde vi en feministisk mobilisering.
Rundt århundreskiftet var det først og fremst økonomisk selvstendighet og stemmerett som stod på agendaen for kvinnesakskvinnene, men også sedelighetsspørsmål. Mange kvinner, som aldri hadde hatt andre seksualpartnere enn ektemannen, ble likevel smittet av syfilis som følge av at mannen hadde vært sammen med andre før og/eller i løpet av ekteskapet. Denne doble standarden for henholdsvis menn og kvinner ble heftig debattert i samfunnet.
På 1980-tallet møtte den feministiske bølgen fra 1970-tallet postmodernismen, noe som etter hvert skulle utvikle seg til en skeiv feminisme. Igjen diskuterte man normer rundt kjønn og seksualitet, og for kvinners del var seksuell frigjøring en kampsak. Men aids var en trussel mot den nye seksualmoralen som hadde vokst fram, der det var akseptert at både menn og kvinner, streite og skeive, kunne ha flere seksualpartnere i løpet av livet.