Jeg leser boka Dekadensens kön fra 2007, skrevet av Ebba Witt-Brattström, svensk professor i litteraturvitenskap. Jeg kjøpte den ettersom århundreskiftet interesserer meg.
«Sekelskiftet» kalles det på svensk, og på fransk «fin de siècle», disse 15-20 årene fra slutten av 1800-tallet og ut i de første årene av 1900-tallet.
I litteraturen vokser det fram noe nytt, i denne epoken mellom realismen og modernismen. Kunst og litteratur var preget av livstretthet, overforfinethet og dekadanse, der det siste betyr «forfall» eller «nedgang».
I Store norske leksikon leser jeg:
«Dekadanse er også brukt i forbindelse med en gruppe forfattere på 1800-tallet, som med sin forakt for borgerlige konvensjoner, sitt krav om kunsten for kunstens egen skyld og sin fin de siècle-stemning er blitt ansett som eksponenter for en dekadanselitteratur».
Men jeg pleier ikke å like «undergangstanker», så hva er det egentlig ved denne epoken som interesserer meg?