– Trenger mal, ikke mangfold

Standardisering sikrer kvaliteten på vitenskapelige artikler. Det mener redaktør Magne Nylenna, som forsvarer IMRAD-modellen.

(Denne artikkelen ble først publisert i Forskerforum 6/10.)

– Det er feilslått å beskrive IMRAD-modellen som en trussel mot vitenskapelig formidling, sier Magne Nylenna, redaktør av Helsebiblioteket.no i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

Han er uenig i kritikken flere forskere kom med i Forskerforum 5/10 mot den såkalte IMRAD-modellen. Dette er et standardformat for disponering av vitenskapelige tekster og tas i bruk innenfor stadig flere disipliner. Men kritikerne mener at IMRAD er en mager og prefabrikkert modell der faglige refleksjoner i verste fall siles vekk.

Presisjon er målet

– Nei, IMRAD-modellen er ikke skapt for personlige essays. Men så er da også sakprosa noe annet enn skjønnlitteratur. I fagformidling er det ikke variasjon og mangfold som er målet, men presisjon og entydighet. IMRAD er resultatet av arbeidet for å forbedre kvaliteten på den vitenskapelige fagformidlingen.

Magne Nylenna er professor II i samfunnsmedisin ved NTNU og Universitetet i Oslo og var i mange år redaktør av Tidsskrift for norsk legeforening og senere generalsekretær samme sted. I 2008 kom han med boken Publisere og presentere. Medisinsk fagformidling i teori og praksis. Innenfor naturvitenskapene er IMRAD-strukturen helt dominerende, og den er stadig brukt også innenfor samfunnsvitenskapene og humaniora.

Nytteverdien viktigst

– Det er ikke tilfeldig at dette formatet har blitt så å si enerådende innenfor medisin, i alle fall fra 1970-tallet og utover. IMRAD er nyttig både for artikkelforfatterne selv og for leserne. For forfatterne gir IMRAD en disposisjon og fungerer som en huskeliste over alle elementer som skal med. For leserne gjør den ferdige strukturen at det er enklere å orientere seg, både i ukjente tidsskrifter og blant ukjente forfattere. IMRAD er en form for effektivisering. Man kan rett og slett lese og hente ut essensen raskere.

Han sammenligner artikkelstandarder med det å komme inn på nye og ukjente hotellrom.

– Da er som regel lysbryteren rett innenfor døren, ikke sant? Du kunne jo vært kreativ og original og hatt bryteren på andre siden av rommet. Men dette er en nyttegjenstand, og det er nytteverdien som skal vinne i mine øyne. Det samme gjelder for fagformidling.

Stadig kortere tekster

Og snart er det muligens slutt på at man leser selv IMRAD-strukturerte artikler. PICO er en nyere og enda mer effektiv form.

– I papirutgaven av anerkjente British Medical Journal finner du fra og med i år bare én sides sammendrag av artiklene. Resten må du lese på nett. Man skulle kanskje ikke tro det når man ser den suksessen Karl Ove Knausgård har med sine romaner, men når det gjelder fagformidling, er faktum altså at hele verden går mot kortere faktatekster. Det ligger i menneskets natur at vi tror alt var bedre før, også vitenskapelige tekster. Men i virkeligheten er det veldig få ting som var bedre før, sier Nylenna.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *