Trange kår for omsorg

Vi har blitt slaver av klokka, men har glemt kompasset. En ny antologi om sykepleie viser hvordan tiden utfordrer rommet.

(Først publisert i Forskerforum 1/16.)

– Det er det som kan telles, som teller, det er sånn det er blitt, sier Kari Martinsen.

Hun holder opp boken Utenfor tellekantene.

– Men se på dette bokomslaget her. Du kan selvfølgelig telle blomstene som er avbildet på forsiden, én for én. Men da går du glipp av nyansene, fargerikdommen, sanseligheten, stemtheten.

Først tenkte de å kalle antologien Rom og romlighet, for det er i utgangspunktet det den handler om: rom i både konkrete og abstrakte meninger. Forskerne er i hovedsak fra sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad, men også to danske forskere har bidratt, i tillegg til en forsker ved Høgskolen i Bergen.

Utenfor tellekantene_cover

Korrektiv til dagens tenkning

Menneskene skal være mobile, foranderlige, fleksible – ikke stedlige. Å stå stille er nærmest en tilbakegang. Rommet skrumper, og det merkes i de konkrete rom, også i helsevesenet, skriver forfatterne innledningsvis.

– Boken kan leses som et korrektiv til markeds- og produktivitetstenkningens inntog i dagens helsevesen. I vår tid er det tiden som bestemmer det meste, og ikke stedet, sier Martinsen. Hun er professor emerita og har også jobbet mye med filosofi og historie.

Sykepleievitenskap vil si den forskningsbaserte undervisningen og fagutviklingen som drives ved universiteter og høyskoler, en disiplin som i Norge vokste fram fra slutten av 1980-årene.

Allerede de første pionerene innen moderne sykepleie – Florence Nightingale (1820–1910) og norske Rikke Nissen (1834–1892) – var imidlertid opptatt av bruken og betydningen av rommene. Hvordan går du som sykepleier inn i et rom? Banker du på døren? Gløtter du forsiktig inn for å fornemme hvordan stemningen er der inne, eller buser du bare inn?

– Det betyr utrolig mye for helbredet hvordan vi som sykepleiere forholder oss til rommet, sier Martinsen.

Vi tilbringer imidlertid stadig kortere tid i sykehusenes rom, påpeker Bjørg Balteskard, førstelektor som særlig har jobbet med eldreomsorg og demens.

– Det er en konsekvens av samhandlingsreformen. Man snakker ikke lenger om «ferdigbehandlete» pasienter, men om hvorvidt du er «utskrivingsklar». Dermed fortsetter gjerne veldig mye av sykepleien i pasientens hjem, noe som gir oss en dreining mot en medikalisering av hjemmet. Det må vi ha en varhet overfor, sier Balteskard.

For hvordan vil pasienten selv at rommet skal se ut?

– Det kan ligge mye krenkelse i det å få hjemmet sitt «invadert» av medisinsk utstyr. Hvem skal bestemme hva som skal stå hvor? Hvordan forholder vi oss som sykepleiere til det, spør hun.

Og så var det tiden, da.

– Vi er utsatt for en veldig standardisering av omsorgen, hvor den skal være gjennomsiktig, tidsavgrenset og skjematisk. Men sykepleie er i veldig stor grad preget av skjønnsmessige vurderinger. Skjønn kan man imidlertid ikke kontrollere, og da blir den upopulær blant dem som bestemmer.

Vandrer med essayet

Den nyss utkomne forskningsantologien springer ut av forskningsgruppa «Liv og livsmot» ved Høgskolen i Harstad, med faglig tilknytning til både humaniora og samfunnsvitenskapene, men med tyngdepunktet i sykepleien. Grunnlaget for forskergruppa er spørsmål rundt eksistensielle grunnvilkår som sårbarhet, avhengighet og kropp.

Gruppa ledes av førsteamanuensis Anne Clancy. I 2011 kom et utvalg av forskerne med den første boken: Fortellinger om etikk.

– Det å skrive bøker gir en type frihet som gjør at vi kan få fram helt andre ting enn når man er tvunget inn i en disiplinert tidsskriftform, sier Clancy.

– Det å være menneske er så mangfoldig at å presse den inn i den smale, kvantitative forskningen med mange kolonner, føles fremmed. Vi ønsker å si noe om levd liv, sier Balteskard.

De har valgt essayet som form.

– Vi ville ha et språk som ble til mens vi tenkte, som vi kunne vandre med, slik man kan i essayet, sier Martinsen.

Med på vandringen har de teoretikere som den danske filosofen og teologen Knud Ejler Løgstrup (1905–1981) og den franske filosofen Michel Foucault (1926–1984).

Clancy er den som først og fremst har brukt Foucaults tanker, og da dem som handler om hans forståelse av makt og ikke minst motstandsmakt. Kort oppsummert: Der det er mennesker, er det makt, og der det er makt, vokser det motkrefter.

Helsesøsters motmakt

Clancy har gjort observasjonsstudier på ulike helsestasjoner og skrevet om hva som skjer inne på helsesøsters kontor. Hvordan kan aktivitetene der formidle noe om makt og kunnskap i helsesøsters praksis? Hun beskriver stemninger og kropper, og om standardiseringer og skjemaer.

– Det er greit nok at man vil ha kvalitet i den helsefaglige praksisen, men det innføres mer og mer standardiserte skjemaer, der man skal kartlegge alt mulig.

Det kalles da også gjerne «kontroll», besøket hos helsesøster. Hun skal i utgangspunktet forvalte myndighetenes helsepolitikk.

– Det kan utfordre sykepleierens skjønn. Men det jeg så, var hvordan helsesøster ofte utøver en form for motmakt, mot gjeldende lover og regler. Hun vet at hun ifølge skjemaene skal snakke om tannpuss eller kosthold eller at ungen må legge seg da eller da. Men så ser hun hvor sliten moren hun har foran seg, er, og hun velger å fokusere på noe annet i første omgang. Det er en form for stille motmakt, der de statlige, gjeldende forskriftene filtreres. Og det er motstandspraksis som gjør det mulig for sykepleieren å bevare sin egen integritet, idet hun stoler på sitt eget skjønn. Hun tar et avbrekk fra kontrollfunksjonen hun har.

– Må ta rommet tilbake

Tar sykepleieren ansvaret for rommet, tar hun også makten tilbake. Sykepleieren må skape rom i rommet, midt i en kultur uten tilstrekkelig sans for nettopp rommets betydninger, sier forskerne.

– Når du må forholde deg til alle disse standardiserte vedtakene, der du skal være så og så lenge hos hver pasient, får du ikke lenger rom til å finne ut hva pasienten ønsker og trenger. Mentalt er du nærmest allerede i neste hus før du er ferdig hos den pasienten du er hos nå, sier Balteskard.

Sykeværelset er bærer av samfunnets syn på sykdom, lidelse og død, skriver Martinsen i sitt kapittel om «sted og stedstap i helsevesenet». På den ene siden har man siden Florence Nightingales tid vært opptatt av hva lys, luft og utsikt mot et landskap kan tilby av næring til sansene for den syke og deres pårørende. På den andre siden har man siden 1960- og 1970-årene sett en tiltakende tenkning rundt teknologisk funksjonalitet bygget på rasjonell driftsøkonomi, inspirert av industrien. Tanken har vært at sykepleien i stadig større grad skal baseres på funksjon og målstyring.

Samtidig er vi mennesker jo alltid kroppslig på et fysisk sted i rommet.

– Vi ser egentlig ikke hvilke rom vi er i lenger, sier Martinsen. Å ta rommet tilbake, er også å ta sansingen tilbake, og den ser jeg som veldig viktig i alt arbeid med levende mennesker, ikke bare innen sykepleie.

Tenker med kunsten

Forskerne skriver i forordet til boken at de har forsøkt å lære av kunsten.

– Vi er ikke kunstnere, men vi tenker med kunsten, slik vi også tenker med filosofien. Vi gjør bruk av begge deler når vi forsøker å beskrive kliniske praksiser. For meg var det i så måte en åpenbaring å møte fenomenologen Løgstrups tekster, sier Martinsen.

Løgstrup legger i sin tenkning vekt på stedets grunnleggende betydning for menneskers liv, og på stemningene på stedet. Han tar utgangspunkt i fenomener i menneskelivet som er så grunnleggende at de ikke kan tenkes bort. Han kaller dem «spontane og suverene livsytringer» og tenker da på for eksempel tillit, barmhjertighet og åpenhet. Disse utgjør betingelser for at det skal være mulig for mennesker å leve sammen.

– Endelig møtte jeg tekster av en filosof som skrev om livet, og som ikke bare var gymnastiske øvelser som skulle vise hvor mye man forstod av Kant, sier Martinsen.

– Vi forsøker alle på våre måter å skape bilder når vi skriver, som andre kan ta inn i sine egne erfaringer. Vi slår ikke fast at slik eller slik er det. Folk må selv tenke videre, sier Clancy.

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *