Det begynte med dokumentaren Jeg elsker hvem jeg vil . Deretter var han Aslak i Nini , Halvor i Sejer - Se deg ikke tilbake , og nå er han Robert i Lekestue . 25 år gammel begynner Thomas Robertsen å få godt med kameraerfaring, og ennå har han ikke kommet inn på Teaterhøgskolen. Men alle sier visst at det er på fjerde forsøket det skjer, og det blir nå til våren.
- Jeg har ikke begynt å grue meg til opptaksprøvene riktig ennå, men det kommer nok.

Sjenert skuespiller
At det var skuespiller Thomas Robertsen skulle ende opp som, var nok ikke helt gitt. Sårbar og beskjeden er nemlig to av karakteristikkene som går igjen når de som kjenner Thomas, skal beskrive ham.
- Jeg turde ikke søke dramalinja på Romerike folkehøgskole, for der gikk det jo bare folk med en masse erfaring fra før. I brosjyren for Ryfylke folkehøgskole stod det derimot at man ikke behøvde ha teatererfaring, bare man hadde evner til å samarbeide. Selv om jeg i dag ikke skjønner at jeg våget å søke der en gang, så havnet jeg altså i Ryfylke og hadde mitt livs beste år! Vi var bare tre som gikk dramalinja - to jenter og jeg - og da ble det jo til at jeg fikk alle de mannlige hovedrollene, uten å måtte konkurrere om dem, forteller Thomas. I det første stykket de satte opp, Educating Rita , hadde han den alkoholiserte gubben. På premieren skalv han så av nervøsitet at han virket ytterst troverdig som alkoholiker.

Ga opp å være hetero
Året på folkehøgskolen ble for øvrig Thomas sitt siste forsøk på å være hetero, og da han kom tilbake igjen til Oslo, begynte komme-ut-prosessen
- En venninne av meg hadde hørt at noen filmfolk trengte en homse til en ny film. Ring! sa hun, men jeg var skeptisk. Da ville jo folk skjønne at jeg var homo!
- Men til slutt tok jeg mot til meg og ringte Jan Dalchow, som dro på det og sa at dette var nok mer snakk om en dokumentarfilm. "La oss møtes og prate, før jeg forteller mer om prosjektet", sa han. Da han kom og hentet meg, stod den ene jenta jeg bodde i kollektivet sammen med og noterte bilnummeret hans, for man kunne jo aldri vite...
Jan og Thomas pratet og pratet, og til slutt bestemte Thomas seg for å bli med i Jeg elsker hvem jeg vil, i rollen som seg selv. I filmen følger vi ham helt til trappa hjemme i Asker, hvor han skal inn og fortelle moren at han er homse. Filmen ble sendt på NRK i januar 1997 og har siden blitt vist på utallige skoler rundt om i landet. Dessuten ble den nominert til Gullruten.
- Jeg kunne ikke ha kommet ut på en bedre måte enn med den dokumentaren. For det første hjalp det foreldrene mine å kunne se meg på den måten, og for det andre fikk jeg fortalt det til alle andre samtidig. Slik unngikk jeg en masse rykter. Men etter at programmet var blitt sendt, kjente jeg meg helt tømt, og ganske redd for hva som ville skje videre. Jeg vet ikke om jeg ville ha turd å gjøre det samme i dag. Det finnes jo så mange gale mennesker der ute. Men tilbakemeldingene jeg har fått, har vært utelukkende positive. Fortsatt er det mange som stopper meg og spør hvordan det går, og jeg får stadig rørende brev og kort fra folk når de har sett meg spille på TV.
- Fra andre homoer?
- Ja, folk som selv er i ferd med å komme ut. Det setter jeg utrolig pris på.
- Har verden gått noe videre da, i løpet av de fem årene som har gått siden filmen ble vist første gang?
- Ja, det synes jeg. Det er stadig flere som står fram, og ute på byen er det en masse unge nå.

Seriøs og tilstede
"To jenter og jeg" er fortsatt en konstellasjon Thomas trives i, slik han gjorde på folkehøgskolen. I dag deler han singletilværelsen med to lesber i et kollektiv i Gamlebyen. Når han ikke spiller, tjener han til livets opphold på et sykehjem.
- Det er utrolig lærerikt og givende. Når man jobber som skuespiller, blir man lett både selvsentrert og egoistisk. På sykehjemmet gir jeg av meg selv på en annen måte. Dessuten får jeg møte alle de som en gang har vært meg - 25 år, med jobb, kjæreste og unger, men som nå bare sitter der. Det har lært meg å leve mens jeg kan, og bruke livet mitt på det jeg har mest lyst til.
Til høsten blir han å se som ung og homo i en av de nye episodene av FOX Grønland på TV2. Dessuten er han i ferd med å avslutte et oppdrag i et dokudrama om kreft, som forhåpentligvis blir vist på skjermen i løpet av året.
Hos Folk og film, castingbyrået som har Thomas i stallen sin, har de følgende karakteristikk å gi ham:
"Han har noe sårbart over seg, som har fått komme tydelig fram i de rollene vi har brukt ham i. Og så er han seriøs og tilstede. Han har rett og slett det som skal til for å bli en flink skuespiller."
- Kommer jeg inn på Teaterhøgskolen, får jeg mulighet til å prøve og feile i de tre årene jeg går der. Så lenge jeg jobber som jeg gjør nå, kan jeg ikke drite meg ut, for da får jeg jo ikke flere oppdrag...

(Blikk 02/02)