Svanemerking av arbeidsvilkår

Norske institusjoner kan nå ta i bruk en egen EU-logo som signaliserer god personalpolitikk overfor forskere.

(Publisert i Forskerforum 2/11.)

– EUs retningslinjer skiller ikke mellom fast og midlertidig ansatte i sine anbefalinger for tilsettingsprosesser, men det gjør jo Universitetet i Oslo. EU anbefaler at alle søkere til en stilling skal få en tilbakemelding om sine styrker og svakheter. Men når vi har femti søkere til en stipendiatstilling, er bare tanken på å skulle gi en slik tilbakemelding til alle overveldende.

Det sier Aleksandra Witczak Haugstad, rådgiver i personalseksjonen ved Universitetet i Oslo (UiO). I drøyt ett år har hun jobbet med EUs anbefalte retningslinjer for rekrutterings- og arbeidsvilkår for forskere. Den danner store deler av bakteppet for universitetets handlingsplan for personalarbeidet for vitenskapelig ansatte 2010–2012.

Bevisstgjøringsprosess

Stadig flere norske universiteter og høgskoler signerer det som blant venner kalles «Charter» og «Code», applaudert fram av Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet. Det fulle navnet er Declaration of commitment to the principles of the European Commission Recommendation on the European Charter for Researchers and Code of Conduct for the Recruitment of Researchers. Bak tittelen skjuler det seg retningslinjer for «svanemerking» av forskernes arbeidsvilkår.

Charter og Code viser fram den akademiske verden slik den burde være, men setter ikke absolutte krav. Arbeidet med retningslinjene skal først og fremst være en bevisstgjøringsprosess som setter forskeres vilkår på agendaen.

Og viser man tilstrekkelig med innsatsvilje, kan man smykke seg med en egen logo, slik blant andre UiO nå kan. Logoen signaliserer at man tar akademisk personalpolitikk på alvor. Slik vil man forhåpentligvis tiltrekke seg attraktive søkere.

Et eget forskerfokus

– Likestilling er noe vi allerede har kommet ganske langt med, selv om vi ikke er i mål. Til gjengjeld er punktene kompetanseutvikling for veiledere og karriereutvikling for alle forskere noe vi kan bli bedre på, sier Haugstad.

Retningslinjene er jobbet fram med tanke på forskeraktiviteten.

– Dermed får man et fokus på vitenskapelig arbeid som statlig personalpolitikk ikke nødvendigvis vil ha. Man har et særlig fokus på yngre og midlertidig ansatte forskere, postdoktorer inkludert, som innebærer en særlig bevissthet rundt søkeren i den mest sårbare oppstarten til en forskerkarriere, påpeker Haugstad.

Tilsetting i midlertidige stillinger utgjør størsteparten av rekrutteringsarbeidet ved universitetene og høyskolene. Men om det ender med like rekrutteringsprosesser for midlertidig og fast ansatte, slik Charter og Code legger opp til, gjenstår å se.

– Vi ser også på om ting gjøres på ulikt vis rundt omkring på de ulike fagene og prosjektene, sier Haugstad.

Charter og Code

  • To EU-dokumenter som inneholder anbefalinger om ansvar og forpliktelser for forskere, arbeidsgivere og finansiører når det gjelder arbeidsvilkår, kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling, karriereplanlegging for forskere og forskermobilitet.
  • www.euraxess.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *