Suksess som skeiv

Salige er vi skeive og rare, for vi skal overta det nye arbeidsmarkedet. Slik kan vi velge å tolke jobbguruen Tom Peters, som tidligere i år formante norsk næringsliv om å ”aldri ansette folk som ikke har noe avvikende i sin bakgrunn”.

Foto: Hilde Holthe-Berg

Spør du meg, er det nettopp oss homser og lesber aktørene i det nye arbeidslivet burde søke etter. Vi med våre nettverk som favner de merkeligste typer, vi som ser på tilværelsen med et skeivt og utfordrende blikk, vi som har bevist at vi tåler en trøkk.
Eller hva?

Ser verdien av mangfold
Lene Gulbrandsen er kreativ leder i internettselskapet Cell Network. Hun ser absolutt sider der det å være lesbisk har gitt henne fordeler:
– Gjennom å vanke i lesbemiljøet er jeg blitt vant til å forholde meg til mange ulike mennesketyper, og jeg trives i miljøer der nettopp mangfoldet er stort. Det har kommet godt med i de jobbene jeg har hatt.
Noe av det samme trekker Helen Vogt fram. Hun jobber i NTB, som redaktør for nye medier.
– Jeg har vel lært meg å ha øye for verdien av mangfold. I homomiljøet ristes jo alle slags folk sammen...
Ser man det. Og om vi nå resonnerer litt videre, så bør vel denne uttalte begeistringen for heterogeniteten ha gjort oss til en gjeng fordomsfrie, tillitsvekkende og likandes personer?
– Vel, vi liker jo å tro at vi er mer empatiske, men hvorfor er da Frp fullt av homoer? spør Lene Gulbrandsen, halvt i spøk, halv i alvor, før hun legger til:
– Jeg tror nok likevel at det er noe i det. Jeg føler i hvert fall for min egen del at empatien min har fått utviklet seg. Og det er selvfølgelig et pluss for meg som sjef med personalansvar. Men det at jeg er lesbe, har først og fremst gjort meg generelt uredd; jeg viker ikke unna motstand og er ikke redd for å stikke meg ut.

Motgang gir styrke
Da Anne Aasheim ble tilsatt som konstituert sjef for nyhets- og distriktsdivisjonen i NRK, sa hun djervt nok at hun mente at homofile og lesbiske var bedre sjefer, et utsagn som ble behørig sitert og kommentert.
- Jeg tror det jeg har opplevd av motgang i forbindelse med komme-ut-prossessen, har gjort meg sterk, og det er en styrke som kommer godt med som sjef. Det å være leder er utrolig krevende; man må tørre å bli mistenkeliggjort, kunne takle personangrep og sånn sett være ganske hardhudet.
- Samtidig tror jeg at jeg har blitt mykere til sinns. Jeg opplever meg i alle fall som rausere overfor andre mennesker i dag enn hva jeg var for 20 år siden, sier Anne Aasheim.
– Jeg følger ikke Aasheims resonnement helt, men det skyldes nok at jeg personlig ikke har følt at det å være åpen homo har budt på noe særlig motgang. Men jeg tror nok den prosessen man går igjennom som homofil eller lesbisk kan gjøre deg til en tydeligere leder. Å være sjef handler om å være en person som kan stikke hodet langt fram, ha integritet og stå for noe. Og nettopp en slik tydelighet og ærlighet er egenskaper ved en sjef som de fleste underordnede vet å sette pris på, mener Helen Vogt.
– Jeg vet jammen ikke om jeg er noen god sjef engang, sier Per Østvold, forbundsleder i Transportarbeidernes landsforbund. Han har hatt ulike lederstillinger innen forbundet, uten at han tror det har hatt noen betydning for de rundt ham at han er homofil. Det han måtte ha opplevd av motgang som følge av å være åpen homo, tror han ikke har spilt noen rolle verken i positiv eller negativ forstand for hvordan han er som leder.
– Jeg tror uansett at jeg er best på den politiske delen av jobben min. Personalansvaret for mine underordnede har jeg stort sett overlatt til kontorsjefen.

Tar ansvar
– Lederskap handler om å være inspirator. For å få med folk, må du vite hvem du selv er.
Det sier bedriftsrådgiver Baard Storsveen fra rekrutteringsbyrået ISCO Group. Han mener likevel at man ikke kan trekke noen generelle konklusjoner om at homofile og lesbiske er bedre ledere enn andre.
– Det er på en måte en litt irrelevant problemstilling. Homofili er jo ingen egenskap i seg selv. Dessuten er dere jo en ganske mangfoldig gruppe.
– Men tror du ikke at den prosessen de fleste av oss har vært gjennom, kan ha gitt oss en styrke og selvtillit som kan komme godt med, slik Anne Aasheim hevder?
– Jo, om man er så bevisst hvem man er som menneske som det Aasheim tydeligvis er, så kan det nok være et pluss. Men jeg tror det er mange homofile som ikke har et slikt selvbilde.

Ansett rebeller!
Men det var dette med å være rar. ”Talent finner en oftest hos rebellene og sjelden hos konformistene.”. Det var budskapet fra den amerikanske næringslivsguruen Tom Peters da han møtte norsk næringsliv tidligere i år.
Ettersom Lene Gulbrandsens jobb er å være ”kreativ leder”, mener hun at det forventes at hun skal være nettopp litt rar og ukonvensjonell. Det er imidlertid ikke legning som først og fremst gjør henne annerledes.
– Her i Cell Network skiller jeg meg mest ut ved at jeg mangler både slips og NTH. Jeg har en annen faglig bakgrunn enn Excel-kameratene som jeg jobber sammen med, og jeg er jente. Jeg representerer slik sett noe annet på flere viktige områder.

Microsoft skal speile samfunnet
I Microsoft International har de egne rekrutteringsstrategier for å favne bredest mulig. Stikkordet er Diversity – ”mangfold”. Rekrutteringen rettes inn mot underrepresenterte grupper som kvinner, afro-amerikanere, indianere, spansk-amerikanere m.fl. Også homofile og lesbiske er en målgruppe. Arbeidet med å finne egnete kandidater til de ulike stillingene skjer ofte i nært samarbeid med de ulike gruppenes egne interesseorganisasjoner.
Det norske kontoret av Microsoft har bakt rekrutteringsarbeidet inn i resten av policyen for organisasjonen, forteller Tony Fadnes. Han er leder av Internet Business Group og dermed ansvarlig for alt som er gøy, ifølge ham selv.
– Våre samarbeidspartnere består av et snitt av befolkningen, og vi ønsker at det norske kontoret skal speile dette. Det er nok av heterofile ingeniørgutter i denne bransjen. Slik homofile og lesbiske er en del av det norske samfunnet, skal de være en del av Microsoft Norge. Organisasjonen består av rundt 45 ansatte – ca. 80 om du også regner med konsulenter og slikt – og av disse vet jeg om tre homser. Lesber har vi dessverre ingen av for øyeblikket.
– Hvordan jobber dere når dere rekrutterer folk?
– Vel, vi har lagt om strategiene litt. Før gikk vi mer aktivt ut med eksplisitte ønsker om hva slags folk vi var ute etter. Men vi følte at det å skulle velge noen fordi vedkommende var jente eller homo eller hva det nå var, i praksis var et utslag av en like segregerende tankegang som de tradisjonelle måtene å tenke rekruttering. Vi ville se mer helhetlig på personene. Vi ønsker jo å ansette folk ut i fra hva de kan, ikke ut i fra hvem de er. Men fortsatt er det et uttalt mål hos oss å ansette folk med ulik bakgrunn, ettersom vi mener at det er slikt som skaper kreativitet.
– Så det er fortsatt ikke noe ulempe å skrive at man er homo på CV’n?
– Nei, såvisst ikke, fastslår Tony Fadnes.

Ikke lov å spørre
Om du ikke vil at sjefen din skal vite hvilken seksuell legning du har, så vit da at dette er ett av flere fyspørsmål for arbeidsgiverne, hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Det er med andre ord ingen som har lov til å spørre om du er homo eller ikke, med mindre det av en eller annen grunn kan ha relevans for stillingen.
– Dette er en problemstilling som faktisk opptar mange arbeidsgivere. Vi har ofte seminarer om intervjuteknikk, og da diskuterer vi gjerne hva det er lov å spørre om, sier Baard Storsveen fra ISCO Group.
– Har du noen gang opplevd at det har vært relevant for oppdragsgiveren din å vite noe om kandidatens seksuelle preferanser?
– Nei, det har jeg ikke. Men vi hadde en gang et oppdrag hvor vi skulle finne en ny medarbeider til et lite datafirma, der fire av de seks ansatte var åpne homofile. Da var det viktig at den nyansatte ikke led av homofobi eller var ukomfortabel med situasjonen på noen annen måte.
– Hvordan fikk dere brakt det på det rene?
– Vi gjorde det bare klart i begynnelsen av intervjuet at kandidatens holdning til homofili ville være et tema og forklarte bakgrunnen for det. Vedkommendes egen legning var imidlertid helt uinteressant og ble selvfølgelig ikke diskutert.
– Men om det var jeg som skulle søke jobb, ville du da anbefalt meg å fortelle at jeg er lesbisk?
– Nei, hvorfor skulle du det? Hvilken legning du har, er irrelevant; det som er viktig for meg, er om du oppfyller de suksessfaktorene som skal til for å bli en dyktig leder, eller hva slags stilling du nå måtte søke på.
– Men om jeg nå skrev at jeg var lesbe, f.eks. på CV’n – hva ville du ha tenkt da?
– Jeg ville nok spurt meg hva hensikten var med det. Det er jo referanser, tidligere jobberfaring og slikt jeg er interessert i å høre om. Men selvfølgelig: Det ville jo pirret nysgjerrigheten min til en viss grad. Det ville vært noe som hadde gjort deg annerledes på et vis. Men for søknaden som sådan, ville det ikke spilt noen rolle.

Homo og hensynsfull....
Nei vel, så er det tydeligvis fånyttes å vifte med mitt tøffe og trygge selvbilde og påstå at jeg er en vinner. Bare unntaksvis er det noen som setter pris på min selverklærte suksessfaktor.
Likevel: Det er en del som velger å være åpne når de søker ny jobb, enten allerede i søknaden eller på et eventuelt intervju. Men det er først og fremst av hensyn til de heterofile...
– Jeg ville vurdert å fortelle at jeg er homse, litt avhengig av hva slags jobb jeg søkte på. Ikke fordi jeg anser det å være homo som noe pre, men for å unngå pinlige spørsmål senere av typen ”hva jobber kona di med?”, sier Per Østvold.
Helen Vogt ville gitt et hint allerede i CV’n.
– Jeg ville vel ha nevnt det under punktet ”sivilstand” - ”gift med Anne”, eller noe sånt. Det er viktig for meg å få sagt det, først og fremst av hensyn til de andre. Det blir jo så lett pinlig for dem om de tror jeg er heterofil, og så oppdager de plutselig at jeg ikke er det. Da dummer de seg ut, og det vil jeg helst unngå.
Og dermed har vi vel slått fast at empatien vår er velutviklet, om ikke annet? Merk dere det, alle headhuntere og framtidige arbeidsgivere!

(Blikk 03/01)