Søker lesber

Siri Lindstad ønsker å gi et bilde av norske lesbers kollektive historie og søker nå lesbiske informanter fra nord.

(Intervjuet av Silje Gaupseth i Nordlys 11.02.2005.) 

Da journalist og forfatter Siri Lindstad for noen år tilbake bidro til den feministiske antologien Råtekst var det mye snakk om «female bonding» og verdien av å danne kvinnenettverk.

– Da slo det meg at ved å leve åpent som lesbisk i Oslo var jeg allerede del av et slikt nettverk, kanskje uten at jeg hadde vært så veldig bevisst på det selv, sier Lindstad.

Nordnorske lesbemiljøer

Nå ønsker hun å dokumentere denne subkulturens nære historie, og søker informanter til sitt nye bokprosjekt om lesbiske miljøer i Norge i perioden 1970-2005. Hun presiserer at et slikt miljø ikke nødvendigvis trenger å være et «reint» lesbemiljø, men at hun også er ute etter kvinner som har vært en del av utelivet, homoorganisasjoner, feministiske grupperinger eller idrettsmiljøer, steder der lesber møter hverandre.

Lindstad har til nå få informanter fra lesbiske miljøer i Nord-Norge. – De fleste av mine nordnorske informanter er kvinner som har flyttet fra landsdelen, og som har homohistorien sin fra hovedstaden. Jeg har foreløpig ikke snakket med noen kvinner som har vært aktive i Nord-Norge, men de finnes helt sikkert, og det er disse jeg håper vil dukke opp. Jeg ønsker å få vite mer om for eksempel kvinnemiljøer i Tromsø, og trenger nordnorske informanter.

Utenfor skapet

Fortellingen om å «komme ut av skapet» har kanskje vært den viktigste fortellingen om homoseksualitet de siste femti åra.

Lindstad mener det nå er på tide å fokusere på hvordan livet utenfor skapet fortoner seg.

– Jeg er opptatt av å dokumentere forestillingen om lesbers kollektive identitet, ikke enkeltpersoner som sådan. Denne forestillingen er skapt i de lesbiske miljøene – etter at man har kommet ut av skapet. Det er jo ikke sånn at man er ferdig utforma som lesbe med det samme man har lukket skapdøra etter seg. I boka ønsker jeg først og fremst å ta for meg det som skjer etterpå. Hvordan har kvinner opplevd disse miljøene? Hva har politiske stridigheter handlet om? Hva skjer i møtet med andre lesber?

– Vi er jo for eksempel veldig glade i å diskutere hverandre, sier hun.

Kommer til høsten

– Ta serien The L word på TV3. Hvordan reagerer vi på framstillingen av lesbene der? Noen synes det er flott å se et lesbemiljø med så høy konsentrasjon av vakre kvinner, mens andre mener at de burde ha vært litt mer gjennomsnittlige. Jeg tror vi bruker mye energi på å diskutere hvem vi er, sier Lindstad.

Boka er planlagt å komme ut neste høst. For tida arbeider Lindstad med å samle kvinnehistorier, og hun opplever at mange av dem hun snakker med har mye på hjertet. Noen av informantene har hun rekruttert fra organiserte miljøer, mens andre forsøker hun å få tak i via e-post og kontakter rundt om i landet.

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *