Sliter med Kursiv

Bokklubben Kursiv skulle få de skeive bøkene ut av skapet. Men hvor er leserne?

(Først publisert i Klassekampen 11.08.2004.)– Medlemstilgangen er nok litt lavere enn forventet. Målet var 5000 medlemmer i løpet av 2003, men vi er ennå ikke helt der, nei sier Leif Terje Bjerke, redaktør i Bokklubben Kursiv.

– Hva skyldes det?

– Nei, det er vi ikke helt sikre på.

2000 meldte seg omgående inn da bokklubben ble lansert i februar 2003, og entusiasmen var stor. Åpningsboka var novellesamlingen Happy ending , spesialskrevet for bokklubben. Det er fortsatt den som har solgt best. I følge Klassekampens kilder er medlemstallet ennå under 3000.

Kristenn Einarsson, direktør i De norske bokklubbene, avviser imidlertid at det er planer om å legge ned Kursiv.

– Vi kommer til å gjøre en totalvurdering av alle våre bokklubber når vi ser hva slags rammebetingelser vi får fra årsskiftet. Først da kan vi si noe mer.

Kjøpelystne
– Vi får masse tilbakemeldinger, og medlemmene virker veldig fornøyde. Hver av dem kjøper flere bøker enn hva tilfellet er i de andre bokklubbene, forteller Leif Terje Bjerke.

Da klubben ble lansert, sa han at den skulle være en kanal for nyoversatte klassikere og oversatt samtidslitteratur. Men han mener den begrensede tilgangen på skeive bøker på norsk er et problem.

– Vi har jo hatt flere norske forfattere som har skrevet med en skeiv tematikk, men har likevel måttet ta inn noen bøker på engelsk. At vi nå også har begynt å selge DVD-filmer, er et tiltak for å gjøre klubben enda mer interessant for folk.

Unge og urbane
Kursivs medlemmer er yngre og mer urbane enn gjennomsnittsmedlemmet i de andre bokklubbene. Dessuten er tilnærmet like mange menn som kvinner med.

– Vi tilbyr stort sett en bok rettet mot menn og en mot kvinner ettersom vi ser at det slår best an, forteller Bjerke.

– Månedens bok til de kvinnelige leserne er Tone Hellesunds bok om singellivets historie – fra september i fjor…?

– Ja, vi kom litt på etterskudd der. Det andre tilbudet denne måneden – boka Homsepatruljen, basert på den populære tv-serien – er for øvrig en stor begivenhet, selv om den strengt tatt er beregnet på streite menn, ikke skeive.

Kristenn Einarsson synes ikke det gjør noe at månedens boktilbud til de kvinnelige leserne er ett år gammel.

– I en ny klubb som Kursiv må man gå litt fram og tilbake for å finne de gode bøkene.

– Så du tror ikke medlemmene kan oppleve dette som «oppsop»?

– Nei, det tror jeg ikke.

Støvtørt
«Homoklassikere» har vært ett av Kursivs satsingsområder. Ikke alle er like begeistret for det.

– Støvet gyver når månedens bok er av James Baldwin eller E.M. Forster. Og da mener jeg ikke at de er dårlige bøker! Problemet er heller at folk har hatt tilgang på dem i evigheter.

Det sier Terje Thorsen hos Tronsmo bokhandel.

– Jeg hadde ventet at de skulle ta tak i noe av den nye, saftige og livsstilspregete homolitteraturen. Svenske Mian Lodalens bok «Smuleklubbens skamløse søstre» var et riktig valg i så måte. Den er både heftig og underholdende, samtidig som den krysser over til neofeminismen, eller hva man skal kalle den.

Hos Tronsmo valgte de imidlertid å minimere utvalget av skeiv litteratur allerede for tre år siden, altså før Bokklubben Kursiv kom på banen.

– Vi har merket en kraftig nedgang i salget de siste årene og tror nok folk med interesse for skeiv litteratur, handler mye på nettet fra USA og England i stedet for hos oss. Dessuten tviler jeg på om det var så lurt av Kursiv å satse utelukkende på nettkommunikasjon med sine medlemmer. Det får lett preg av et hemmelig broder-/søsterskap. Men det viktigste for at en bokklubb av denne typen skal overleve, er nok at det skrives skeive bøker i Norge, som speiler den norske virkeligheten.

For lite norsk
Samtiden-redaktør Knut Olav Åmås er enig i at flere nye, norske bøker må være målet for Kursiv.

– Det er et poeng å oversette bøker, men det har vært en for viktig del av profilen deres. Sett utenfra er det overraskende hvor lite nytt og norsk de har å by på. Men det skrives jo ikke så mye skeivt her i landet. Håpet er at de kan få forfattere og forlag til å satse.

Forfatter Pernille Rygg håper på sin side at De norske bokklubbene kan ha is i magen og lar Kursiv få leve litt til. Hun satt selv i juryen da Kursiv utlyste en skrivekonkurranse for unge litteraturspirer tidligere i år.

– Det var ett av bokklubbens mange bra tiltak, og var både oppmuntrende og hyggelig, sier Rygg. Hun er selv medlem «fordi jeg synes man bør være det».

– Homoer er jo generelt sett ikke spesielt flinke til å være lojale. Det skal visstnok være mange av oss, men vi synes ikke, og det er vel det som har slått til for Kursiv også.

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *