Rosa Reykjavik

I halvannet år har den tredje feministiske bølgen skyllet over Island og skapt debatt. Passende nok er Reykjavik denne uken vert for den nordiske konferansen «Kvinnebevegelser».

(Først publisert i Klassekampen 12.06.2004.)

– Forrige uke auksjonerte vi bort feminister i forbindelse med det ukentlige markedet her i Reykjavik, forteller Katrin Anna Gudmundsdottir. Hun er nylig gjenvalgt leder av Femínistafélag Íslands The Feminist Association of Iceland.

– Vi kalte det «private talks», som et svar på «private dances».
Hensikten var å rette oppmerksomheten mot det faktum at det fortsatt er lov å kjøpe kvinner her på Island.

En dame kjøpte et gavebrev på kjønnsforskeren og feministen Thorgerdur Einarsdottir og har tenkt å gi det til Halldor Asgrimsson når han overtar som ny statsminister i september.

Beskjeden start

Feministforbundet begynte som en beskjeden diskusjonsliste på internett i februar 2003, på initiativ fra en gruppe kjønnsforskere. Men det tok ikke lang tid før aktiviteten på lista var så høy at e-postene slåss om plassen i innboksen, og listen ble truet med å kveles av sin egen suksess. Derfor ble det innkalt til stiftelsesmøte 14. mars. Over 200 møtte opp. En ny feministisk organisasjon var et faktum.

– Jeg vet ikke helt hvor mange vi er i dag, men jeg vil tro rundt 800 stykker, sier Katrin Anna Gudmundsdottir.

To kjennetegn ved organisasjonen er den tette kontakten mellom kjønnsforskningsmiljøet og aktivistene, og den brede alderssammensetningen.

– Vi henvender oss ikke til noen spesiell aldersgruppe, men vil ha med alle slags folk. Og vi har god kontakt med feministene fra den andre bølgen, først og fremst kvinner som var aktive i arbeidet med den såkalte Kvinnelisten i 1982-1989.

Protest

«Kvennalistinn» ble stiftet i protest mot den lave kvinneandelen på Alltinget, Islands svar på Stortinget. På sitt sterkeste hadde den en oppslutning på 15 prosent, og den fikk blant annet æren for at Reykjavik i 1994 endelig fikk en kvinnelig ordfører, og at kvinner ble bedre representert i politikken.

Men så snudde det igjen, og siste halvdel av 1990-tallet og begynnelsen av det nye årtusenet er et mørkt kapittel for de islandske feministene. Kvinnerepresentasjonen sank samtidig som det ble stadig kortere vei mellom de ulike strippebarene. Reykjavik ble lansert som Europas partyby nummer én ved hjelp av slagord som «A one night stand in Reykjavik» og «Fancy a dirty weekend».

Rosa aksjoner

Strippebarene ligger der fortsatt, men nå diskuterer Alltinget et forbud mot kjøp av sex. Og de islandske feministene, iført rosa t-skjorter, dukker stadig oftere opp i bybildet.

– Forrige helg var det kåring av Miss Iceland. Da skar vi ut en sjablong i menneskestørrelse, med de «riktige» målene, og en krone på hodet. Så stilte vi oss opp ved inngangen til missekonkurransen og ba gjestene om å prøve sjablongen og se om de kunne leve opp til skjønnhetsstandarden, ler Katrin Anna Gudmundsdottir.

Aksjonen ga mye medieoppmerksomhet, slik tilfellet etter hvert har blitt for det meste av det feministene foretar seg. Men i begynnelsen ble de fullstendig oversett av nyhetsmediene og har derfor lagt mye arbeid i å bygge opp en nettside for å spre informasjon.

Grupper

Katrin Anna Gudmundsdottir forklarer noe av den gode oppslutningen med måten feministene har valgt å organisere seg på.

– Vi har delt oss opp i grupper, og dermed får vi gjort mye og bruker mindre tid på uenigheter. Folk kan jobbe med akkurat det de har lyst til. Brenner man mest for likelønn, men synes diskusjonen om kjønnsstereotypier er mindre interessant, ja, da er det bare å bruke kreftene på likelønn. Hver enkelt gruppe er helt selvstendige, men vi har et knutepunkt i form av et slags styre, med en representant fra hver gruppe.

19. juni datoen da islandske kvinner fikk stemmerett i 1915 er planen å gjenta fjorårets suksessaksjon: Mal byen rosa. Da oppfordres alle som sympatiserer med feministene om å kle seg i noe rosa. Og så skal det deles ut rosa steiner til noen utvalgte, innflytelsesrike mennesker.

– I fjor fikk blant annet helseministeren en stein, uten at det har sett ut til å hjelpe noe. Fortsatt kuttes det ned i helsevesenet på en måte som rammer kvinner, for eksempel i støtten til krisesentrene.

Noe som har gitt resultater, er derimot stuntene som feministene har hatt overfor en del internettannonsører.

– Det viste seg at flere banker, politiske partier og andre institusjoner som vanligvis ikke ønsker å forbindes med pornografi, hadde lenker videre til sider som formidler nettopp pornografi. Nå har de fleste av dem skjerpet inn dette, selv om vi stadig må ta nye runder med enkelte av annonsørene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *