Rå ord fra 19 jenter

Nye generasjoner og nye feminister, nå inngår jentene female bonding.

(Skrevet av Helle Høiness, NTB Pluss 12. august 1999.)

I samlingen «Råtekst» presenteres tanker og egne opplevelser om sexisme og rasisme, identitet, karriere, slanking og utseende. Helt siden en gjeng svenske jenter skapte storm med utgivelsen «Fittstim», har det kokt i jenteflokkene over hele Norge. Etter mange år med taushet er feminisme igjen på dagsorden.

«Fittstim» ga inspirasjon til lignende prosjekter her hjemme, og «Råtekst» utgitt av Aschehoug er de første som kan presentere en samling tekster satt sammen av 19 forskjellige jenter. Noen er kunstnere og mange av dem jobber i media og er fra før av kjente fjes og navn fra radio, fjernsyn og aviser.De 19 jentene som har levert stoff til «Råtekst» er Nalubega Asta Busingye Lydersen (28) fra Flekkefjord og Grimstad, Marta Breen (23) fra Larvik, Anne Sandvik (29) fra Hamar, Kristin Buvik (24) fra Kolbotn, Guro Jabulisile Sibeko (24) fra Skjetten, Kristin Næss (23) fra Oslo, Nazneen Khan (30) fra Flekkefjord, Melita Ringvold Hasle (27) fra Gjøvik, Christina L. Rolfheim (30) fra Sandefjord, Karoline Tellum (26) Fra Gjøvik, Alexandra Perez-Seoane (33) fra Oslo, Margunn Grønn (30) fra Verdal, Anna B. Jenssen (23) fra Ås, Bertine Zetlitz (24) fra Oslo, Julie Gjørven (26) fra Oslo, Brita Åse Klemetsen/Luhkkár Lemet Ánte Rihtta (28) fra Kautokeino og Siri Lindstad (28) fra Bærum.
Redaktørene er Helle Vaagland (29) fra Arendal og Hilde Charlotte Solheim (26) fra Gjøvik.

Punker
– Vi trenger feminisme og feminismen trenger en ny generasjon. Derfor har vi bedt alle bidragsyterne være ærlige når de skal forelle sine egne historier, sier Vaagland og Solheim.
Arbeidet har gitt stor resonans og interessen for den nye generasjonen feminister er enorm. Etter utgivelsen av «Råtekst» bærer det avgårde til allverdens debatter, foredrag, temadager og foredrag og konferanser over hele landet.
De fleste bidragyterne forteller om seg selv og sine egne opplevelser, Flere av dem er bunn ærlige om tabutemner, og for noen er det aller første gang de står fram med dramatiske historier om slanking og voldtekt.
Men også de helt vanlige historiene, om forskjellsbehandling på jobben, om jakten på identitet og om å være mor vitner om at det er all grunn for at man fortsatt bør kalle seg en feminist.
– For meg var det en slags renselsesprosess å jobbe meg gjennom teksten.
Mange minner kom tilbake og ting jeg hadde lagt på is dukket opp igjen. For meg personlig betyr dette at jeg har fått ryddet opp i følelseslivet mitt og kan flytte til side en rekke ting, for så å gå videre, sier Nazneen Khan som mange sikkert kjenner igjen fra musikkprogrammene på NRK fjernsynet. Khan er muslim og forteller om jakten på identitet både kulturelt og som kvinne under oppveksten. Hørte hun hjemme i London eller i Flekkefjord, var hun en ærbar jente eller en anarkistisk punker, skuffelsen over islamske menns dobbeltmoral, er temaene.

Samekultur
«Råtekst» viser at kvinners og jenters jakt på identitet er mer enn aktuelt, og det er heller ikke kun knyttet opp mot nyere kulturer i Norge.
Samiske Brita åse Klemetsen/Luhkkár Lemet Ánte Rihtta fra Kautokeino går til hardt angrep mot den kvinnefiendlige kulturen som lever i beste velgående blant samer i dag.
– Hvis samer ikke snart gir jentene bedre utdannelse og lar jentene komme til orde vil kulturen, som en levende kultur, dø ut, sier Klemetsen.
Hun forteller om hvordan jenter som hever stemmen i mange av de samiske miljøene blir uglesett og baktalt på det mest ondskapsfulle. Den eneste kvaliteten som teller blandt samiske jenter er om du er flink i tradisjonelle samiske håndtverkssysler, en kultur som er i ferd med å bli en museumsgjenstand.

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *