På seminar hjemme hos meg selv

I går deltok jeg i en times webinar, i regi av Miniforetak. Webinaret var et gratistilbud til oss som bruker regnskapstjenesten Fiken og som har enkeltpersonforetak, og tok for seg sju fradrag som er relevante for mange av oss med en ørliten bedrift.

Jeg hadde aldri deltatt i et webinar før, men dette var jo helt genialt. Konseptet er jo enkelt: Du melder deg på, logger deg inn på en side og på et visst klokkeslett begynner foredraget. Det som ellers ville vært lysbilder i en powerpoint, vises nå på skjermen. Jeg tok skjermdump av hvert bilde, slik at jeg slapp å notere altfor mye underveis.

Webinarer er sikkert hverdagskost for mange av dere, eller nettundervisning, videomøter og strømming av ting som skjer. For meg var det altså en ny opplevelse. Og jeg tenker at dette her må man kunne gjøre mye, mye mer av, ikke minst med tanke på klimaet. Jeg vet ikke hvor mange som deltok på gårsdagens webinar, men la oss si at det var snakk om 50 personer. Om vi hadde møttes IRL i stedet, skulle altså 50 personer forflytte seg på et eller annet vis til et egnet lokale, med alt det innebærer av utslipp, tidsbruk og trafikk.  For meg, som bor langt oppi Duliatten og må ta meg fram med bil på glatte vinterveier, tror jeg faktisk ikke at jeg hadde giddet.

Det fordrer imidlertid bredbånd, og DET, mine damer og herrer, har jeg innsett at ikke er en selvfølge etter at jeg flyttet ut på landet. Her hvor vi bor nå, har vi radiobredbånd og utmerket mobildekning, så her er alt fryd og gammen. Men der vi leide i fjor, var internett bare noe vi kunne drømme om. Og det var jo ikke det at vi bodde under en stein i ødemarka. Vi leide på en gård som har ligget der i uminnelige tider, langsmed en vei hvor postbudet kjører hver dag, og hvor det bor nok av folk spredt utover. Leser man lokalavisene fra Oppland, er da også manglende bredbånd og skralt mobilnett en gjenganger. Folk forteller om hvordan de må kjøre flere kilometer hjemmefra for å finne dekning så de kan få betalt en regning i nettbanken.

I disse dager, hvor FM-båndet slukkes, hvor alt skal digitaliseres og folk knapt får ut kontanter lenger, burde god internettdekning til alle være en selvfølge. Der de kommersielle selskapene ikke gidder å bygge ut fordi det ikke lønner seg, må offentlige myndigheter inn og gjøre noe. Men når samferdsel står på dagsorden i riksmediene, handler alt bare om veier og tunneler. Og vi trenger absolutt veier, men vi trenger dem mindre om vi har ordentlig internett.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *