Oppblomstring av kvinnenettverk

Kvinner i mannsdominerte fag danner egne nettverk for å stå sterkere. 15 nettverk har fått økonomisk støtte av Kif-komiteen.

(Denne artikkelen ble først publisert i Forskerforum 4/10.)

− Responsen på utlysningen var over all forventning. Vi var jo litt usikre på om kvinnenettverk var tingen, sier Linda Rustad. Hun er seniorrådgiver for Komité for integreringstiltak − kvinner i forskning (Kif-komiteen). I fjor utlyste Kif-komiteen støtte til etablering og gjenoppliving av kvinnenettverk innenfor mannsdominerte fagområder og profesjonsutdanningene. 15 nettverk fikk støtte.

Kvinnelige forskere melder om at de synes det er vanskelig å bli inkludert i nettverk. Forskning viser at slike nettverk er viktige for å publisere og for å skaffe økonomiske midler og andre ressurser for å lykkes i en forskerkarriere.

− For gutta er nettverksbygging noe som bare skjer, i mer uformelle sammenhenger, forteller Rustad.

Skal være meritterende

Foreløpig har de fleste bare rukket å konsolidere seg og tenke over hva de vil gjøre videre framover.

− Det å knytte kontakter har tydeligvis vært viktig. Mange av disse fagene er ekstremt mannsdominerte, så det å møte kvinner ved et annet universitet har virket motiverende for deres daglige arbeid. En del har reist sammen på konferanser, diskutert fag og videre samarbeid. Andre har brukt tid på å lære mer om kjønnede strukturer i akademia og å øke bevisstheten om egen forskerkarriere.

Rustad peker på at mange av kvinnene bak nettverkene, spesielt stipendiater, er veldig vare for at de mannlige kollegaene skal kjenne seg utenfor.

− Konkurransen i akademia er så hard. Og mennene begynner nå å bli engstelige etter hvert som kvinnene får større kompetanse og kanskje blir mer ærgjerrige på sin egen karrieres vegne. Derfor er kvinnene opptatt av å inkludere mennene i denne praten. Men som kvinnene selv sier: Akkurat nå trenger vi dette rommet for å kunne snakke sammen.

Og vil man ikke være en del av et kvinnenettverk, skal man heller ikke behøve å være det, understreker Rustad.

− Mer hokus pokus enn som så er det ikke. Ikke kan et slikt nettverk løse alle utfordringer heller. Men de kvinnene som har søkt, melder altså tilbake at de har hatt stort utbytte av det.

Kif-komiteen var opptatt av at nettverkene som fikk støtte, skulle være meritterende på et eller annet vis.

− Hvordan må de jo selv finne ut av. Poenget er å bruke nettverket aktivt. Jeg har selv vært med i et som munnet ut i en antologi, sier Rustad.

Flest menn på filosofi

Rekruttering av flere kvinner til faget står også på agendaen til mange av nettverkene, som for eksempel Bergensnettverket for kvinner i filosofi. Nettverket ble stiftet i november da mer enn 30 kvinner møtte opp. Alle hadde tilknytning til filosofimiljøet i Bergen, som nåværende eller tidligere stipendiater eller masterstudenter, og som faste eller midlertidig ansatte ved universitetet.

− Vi kjenner oss som en minoritet og ønsket oss derfor et eget diskusjonsforum. Kontakten med våre mannlige kollegaer er absolutt god. Men vi skulle gjerne ha vært flere kvinner, sier stipendiat Mette Kristine Hansen i Bergensnettverket.

I dag utgjør kvinnene 13,3 prosent av de ansatte på fagstudiet i filosofi i Bergen. Men hvorfor akkurat dette humanistiske faget er så mannsdominert, har Hansen ingen enkle svar på.

− Det finnes nok en del usynlige barrierer og fordommer, her som overalt ellers. En med lys stemme blir gjerne vanskeligere hørt i diskusjonene. Dessuten kan det være at mange kvinner er mer praktisk orienterte når det gjelder jobbmuligheter. Sist, men ikke minst ses filosofi gjerne på som fagenes fag, som opprinnelsen til alle andre fag. Dermed ligger det en form for prestisje i faget som kanskje kan virke skremmende.

Nettverket arrangerer semestervise seminarrekker der kvinnelige studenter og forskere holder innlegg. Mannlige kollegaer er hjertelig velkomne som tilhørere og deltakere i diskusjonene, men ikke som innledere.

− Jeg tror ikke nødvendigvis at kvinner angriper problemstillinger på en helt annen måte enn hva menn gjør. Men problemstillingene i seg selv vil kanskje ha vært litt annerledes. Og så hadde det vært heldig for faget om det i større grad kunne gjenspeile befolkningen, sier Hansen.

Egne problemstillinger i nord

Også kvinnenettverket Moment er opptatt av rekruttering. Det favner kvinnelige teknologer nord i Norge, Sverige og Finland. Etter hvert håper de å få med kvinnelige kollegaer også fra Nordvest-Russland.

− Problemstillingen er en litt annen her i nordområdene, hvor det ikke bare er å begynne å jobbe i nabobygningen hvis man ikke trives der man er. Det kan være 50 mil til neste aktuelle arbeidsplass. Derfor behøves et nettverk som handler både om kjønn, geografi og fag, sier prosjektleder Ragnhild Johanne Rensaa. Til daglig er hun førsteamanuensis i matematikk ved Høgskolen i Narvik.

Moment ser det som viktig å bidra til å øke antall kvinnelige ledere i teknologitunge miljøer blant annet gjennom et egenutviklet mentorprogram.

− Kvinner innenfor teknologi og realfag er etterspurt til alle slags råd, komiteer og utvalg for å sikre en bra kjønnsbalanse, så da blir nettverksarbeid lett nedprioritert. Men det viktige er at man blir oppmerksomme på hverandre og kan møtes når man ønsker det, sier Rensaa.

Trenger videre støtte

Fjorårets tildelinger var en engangsstøtte. Flere av nettverkene har nå fått midler fra egen institusjon. Men ikke alle institusjonene er villige til å bidra til videre finansiering, noe Linda Rustad frykter kan hindre utviklingen av nettverkene.

− Dette er små penger som gir god effekt. Nå må institusjonene vise at de støtter disse damene, er hennes oppfordring.

 

LagreLagre

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *