Opp fra skrivebordsskuffen

Gi stipendiater som har levert avhandlingen, noen måneder ekstra til publisering, foreslår Jens Plahte. Ingen dum idé, mener Arvid Hallén i Forskningsrådet.

(Denne artikkelen ble først publisert i Forskerforum 3/10.)

Doktoravhandlingen er endelig levert. På pc-en ligger det imidlertid fortsatt en masse forskningsmateriale som endte opp som ren overskuddsinformasjon. Kanskje materialet kan komme til nytte?

– Tildel tre til seks måneders etterarbeidsstipend til kandidater som har levert inn avhandlingen! Det gir en mulighet til å få ferdig halv- og upublisert materiale.

Forslaget kommer fra Jens Plahte, som i januar leverte inn sin avhandling ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur ved Universitetet i Oslo. Temaet for avhandlingen var vaksineinnovasjon og global helse.

Og som så mange andre som har levert, befinner Plahte seg nå i limbo. Stipendet har tatt slutt, og en eventuell postdoktorstilling ligger ennå langt fram i tid.

– Man havner i et hull, og så er det tilfeldigheter som avgjør hvem som holder seg flytende innen akademia. Det virker som det er veldig lite penger til vikariater og engasjementer i systemet, og for å få slike muligheter er man gjerne avhengig av nettverk og forbindelser til seniorsjiktet. Resten av stipendiatene blir økonomisk avhengige av ektefelle eller Nav, påpeker Plahte.

Verdifullt med fullføring

Forslaget om etterarbeidsstipend kom først i form av et leserinnlegg fra Plahte i forrige nummer av Forskerforum. Han hadde lest Gunnar Sivertsens spalte i Forskerforum 10/2009, der seniorforskeren ved Nifu Step luftet sin bekymring for om forskningen som er utført i doktorgraden, blir publisert på en ordentlig måte.

– Spørsmålet jeg reiste, handlet først og fremst om problemer i selve publiseringssystemet. Men jeg støtter Plahtes forslag ut fra det synspunktet at det er verdifullt for forskningen å få ting ferdige, sier Sivertsen.

Også Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, stiller seg positiv til forslaget.

– Doktorgradsstipendiatene står for mye viktig forskning som fortjener å bli publisert. De som fortsetter i en postdoktorstilling eller tilsvarende, vil som regel kunne ta med seg forskningen videre. Men går stipendiaten over i annen virksomhet, risikerer man at forskning blir borte i mangel på tid og muligheter, slik forholdene er nå. Det er for disse en slik mulighet som et etterarbeidsstipend vil kunne gi gevinster, sier Hallén.

Et halvår å forhandle om

Plahte foreslår at institusjonene allerede ved ansettelse av doktorgradsstipendiater baker inn muligheten til et halvt års forlengelse etter at avhandlingen er levert.

– Hva dette halvåret skal brukes til, får man så forhandle om etter levering. Man må se på hvilket potensial som ligger i stipendiatens arbeid når det gjelder publisering, enten det er snakk om vitenskapelig publisering eller popularisering, oversettelse, utvikling av et postdoktorprosjekt eller lignende. Poenget er at stipendiaten skal kunne surfe på sin egen kjølvannsbølge. Egentlig er det vel dette som burde hete postdoktorstipend, og så kan dagens postdoktor heller hete preprof-, rekrutteringsstipend eller noe tilsvarende, sier Plahte.

Så er spørsmålet som alltid: Hvem skal finansiere dette?

– Jeg synes vi først bør spørre om dette er så viktig at vi bør prioritere det innenfor de rammene man allerede har. Kanskje må man ta litt av det som allerede ligger i stipendbevilgningene, noe som i praksis vil bety færre doktorgradsstipendier. Men den diskusjonen får vi ta om forslaget om etterarbeidsstipend virkelig blir noe mange slutter opp om, poengterer Hallén.

 

 

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *