Om å telle ned fra ti

Nei, dette skal ikke handle om sinnemestring, men derimot om latskapsmestring.

For noen ganger, når jeg sitter ved hjemmekontoret, med en fin og blank arbeidsdag foran meg og en haug med ting jeg burde ha gjort, slår handlingslammelsen til. Hvor skal jeg begynne?

Plutselig fletter alle gjøremål seg sammen og danner en kveldende, mørk baldakin over min egen selvdisiplin, og det eneste jeg har lyst til, er å gå og legge meg på sofaen med en bok.

Og er det virkelig ille, har jeg ikke lyst til det en gang. Jeg sitter og kjenner med hele meg at det eneste jeg har lyst til er å ha lyst til noe. Men hva?

Jeg tror på lysten som en god arbeidsgiver. Har du aldri lyst til å gjøre det som er jobben din, bør du vurdere hva du driver med. Men noen ganger avspaserer lysten, mens du selv sitter der og vet du må få gjort noe. Egentlig ganske mye.

Da er det jeg teller ned fra ti. Det vil si: Jeg lar klokka telle ned fra ti. Jeg setter på nedtellingen på mobilen og sier til meg selv: Gjør noe de neste ti minuttene. Hva som helst. Lag deg te. Svar på en mail. Rydd på skrivebordet. Syng en sang. Bare gjør noe.

Og det magiske skjer hver gang. Jeg begynner å gjøre noe. For det som tar fra meg tiltakslysten er ikke bare at det er så mye å gjøre, men også at jeg (tilsynelatende) har så god tid. For om jeg gjør det ikke orker å gjøre nå eller om en time, hvilken rolle spiller det?

2016-01-29 14.08.01

Det er da jeg må dele opp dagen i intervaller. Å se fram helt til klokka 15.30, når jeg kan erklære arbeidsdagen for over, blir å skue altfor fjernt ut i horisonten. Det er for lenge til 15.30. Men de neste ti minuttene skal jeg alltids klare å forholde meg til. Så da begynner jeg der.

10-9-8-7-6-5-4-3-2-1.

Og under over alle undre: I løpet av de ti minuttene rekker jeg å koke meg en te, sette på en vaskemaskin, slette fire uinteressante mail og sjekke Facebook. Nei, det blir ikke kroner i kassen av noe av dette, men jeg er i gang.

Jeg setter i gang nye 10 minutter på nedtellingen. Jeg har allerede klart å slette fire uinteressante mail. Hvor mange av de mer interessante (nå ja, ingenting fortoner seg interessant akkurat nå, så la oss heller kalle dem viktige, eller relevante) mailene klarer jeg å gjøre noe med? Og heisann, der var ti minutter gått igjen , og jeg har svart på tre mail som stod på må gjøre-lista i hodet.

Nye ti minutter, og jeg har ryddet mailboksen.

Og dermed er jeg i gang. Jeg vil fortsatt ikke påstå at jeg sprudler av arbeidslyst. Men jeg står ikke lenger stille. Jeg har begynt å rulle. Jeg kan si til meg selv at JEG HAR FAKTISK UTRETTET NOE. Det blir dytten jeg trenger. Snart veksler jeg fra første til andre gir i mitt indre. Og selv om det går i putrefart resten av dagen, så får jeg faktisk gjort det meste av det som står på lista.

Det handler bare om å komme i gang med de første ti minuttene.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *