Ny interesse for fattigmannskua

  • Hvem: professor Knut E. Bøe, førsteamanuensis Inger Lise Andersen og vitenskapelig assistent Rebecca Ehrlenbruch
  • Hva: studerer vilkårene for godt geitehold
  • Hvordan: atferdsstudier av geiter

(Publisert i spalten Feltrapport i Forskerforum 3/11.)

− Det mest utfordrende ved å forske på geiter er at de er så flinke til å stikke av, sier vitenskapelig assistent Rebecca Ehrlenbruch. Det bærer bingene, hvor de i alt tjue forsøksgeitene befinner seg akkurat nå, preg av. Tidligere har det vært sauer her, og da holdt det med et alminnelig plankegjerde rundt bingene. Men geiter er smarte og smidige, og gjerdet har måttet vokse i høyden, planke for planke. Det er ikke lange tilspranget dyrene har, men en kombinasjon av hopp og sprett og litt klatring, og vips var også det gjerdet overvunnet.

Vil bygge enklere

Mens sauer har ord på seg for å være litt seine i svingene, er det gjengse bildet av geiter at de er nysgjerrige, egenrådige og ganske pågående. Det er en forestilling forskerne ved Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås bekrefter.

Samtidig peker de på alt vi ikke vet om geit, for eksempel hva de egentlig tåler av kulde.

− I en av lærebøkene på dette området, Thermoregulation in Animals and Man av L.E. Mount, er det et kapittel på førti sider om sau og geit. 39½ side er om sau, og resten, altså en halv side, er om geit, sier Knut E. Bøe.

Og kunnskap må til, nå når de mange geitefjøsene som ble bygget på 1970-tallet etter datidens standarder, desperat behøver en fornyelse.

− Men de må fornyes etter andre kriterier enn hva man har brukt til nå, konstaterer Bøe.

For forskning viser at det å legge en masse penger i å isolere geitefjøs er ganske meningsløst.

− I Norge har vi vært veldig opptatt av at dyr skal holdes i hus. I den forrige dyrevernloven ble det understreket at dyrene skulle tas inn før første snøfall. Selvfølgelig er det upraktisk å ha sauer og geiter ute om det plutselig faller en meter snø. Men det er i så fall nedbøren som er problemet, ikke kulda. Det har imidlertid vært en tendens til å mene at dyr trenger samme temperatur som mennesker. Forskning og erfaring viser derimot at det går forbausende bra å ha geiter i uisolerte hus. Det de behøver, er å bli skjermet for det verste av vind og vær.

Gode gartnere

Det er mellom fem og seks hundre geiteprodusenter i Norge, og de aller fleste har geit for å drive melkeproduksjon. Flest produsenter finner vi i Troms.

− Fylket har hatt tradisjoner for geitehold lenge og har arealer som ikke passer til alt mulig annet, for eksempel korn og storfe, forklarer Ehrlenbruch.

− Det er både distriktspolitiske, men også andre grunner til at man ønsker å opprettholde aktiviteten på dette feltet. Geiter er for eksempel nyttige gartnere. I motsetning til sauer spiser de en god del blader og greiner og er derfor flinke til å rydde og holde skog og vegetasjon nede. Vi har et samarbeid med Oscarsborg festning ute på Kaholmene i Oslofjorden. De har en kystgeitkommando gående der hver sommer, som rydder i vegetasjonen på sørsiden av øya, smiler Bøe.

Spiser hvor det måtte være

Forskerne på Ås bruker ulike atferdsparametre for å spørre dyrene hvordan de har det. Akkurat nå spør de geitene hva de foretrekker om de selv får velge: tak eller åpen himmel over matfatet?

Tjue geiter er fordelt på fire ulike, uisolerte binger: to av dem med tak, to av dem med matfatet på andre siden av bingegjerdet. Gruppene på fem geiter er i den enkelte bingen i en periode av gangen, før de flyttes rundt.

− Hele tiden filmer et videokamera geitene, og hvert 15. minutt registreres det hvordan de ulike dyrene står, ligger, spiser og drikker, forteller Rebecca Ehrlenbruch.

− Vi har så vidt begynt å lese disse dataene. Men det vi ser, er at geitene helst vil ligge inne, der det er tørt. Men om matfatet er ute eller inne under tak, ser ikke ut til å spille noen rolle for hvor mye de spiser, sier Knut E. Bøe.

Det er tilsynelatende relativt enkle atferder forskerne studerer. Likevel lærer de også en del om den sosiale rangordningen i flokken gjennom studiene.

− Inneområdet kan betraktes som en begrenset ressurs, der enkelte ikke får «adgang». Det foregår mye aggresjon blant geiter, mye mer enn blant sauer, for eksempel. Vi ser derfor også på hvilke geiter som ikke får de mest attraktive plassene, og i hvor stort omfang dette skjer. Slik kommer vi helt ned på individnivå, sier Bøe.

Trange norske fjøs

Geitene i forsøket har i gjennomsnitt 1,5 kvadratmeter til disposisjon. Det er mer enn dobbelt så mye som geiter flest i Norge, der plassen kan være nede i 0,7 m² per dyr. Men det er bare halvparten så mye som hva franske geiter har å boltre seg på. Norske geiter bor med andre ord relativt trangt. Når mange av dem helst ikke vil ha for mye nærkontakt med andre, sier det seg selv at det blir mye stanging og surmuling i flokken.

Så er da også forskernes konklusjon at det er bedre å bruke pengene på større arealer til geitene enn å bygge godt isolerte fjøs.

− Rent teoretisk kunne geitene nok ha klart seg med et stort uteområde og bare det, så sant det fantes vegetasjon de kunne ha brukt som ly for vær og vind. Men da får myndighetene et problem, når noen skal gå rundt og godkjenne forholdene. Derfor har man i norsk forvaltning lagt seg på et krav om at geitene skal ha adgang til et rom som har minst tre vegger og tak, for å gjøre det lettere å håndheve regelverket, forteller Bøe.

Hardt er godt

Prosjektet «Fysisk og sosialt miljø hos geit» har gått over flere år og favner mange delprosjekter. I tillegg til å se på geitas toleranse for lave temperaturer gjøres det også forsøk på hvordan mat og drikke bør serveres, hva som skaper sosial stress i flokken, og hva slags liggeunderlag dyrene bør ha.

Forskning har vist at kuer foretrekker myke liggeunderlag, men det gjør altså ikke geiter.

− I Norge har vi tradisjoner for å ha geitene gående inne i binger med såkalt spaltegulv, det vil si et totalt drenerende gulv, hvor de ligger på en eller annen form for strekkmetall. Det betyr at de ikke har noe fast gulv å ligge på. Men geiter som er ute, ser vi at like gjerne ligger rett på berget som på mykt gress, kan Bøe fortelle.

Et annet prosjekt gikk ut på å la geitene få velge liggeunderlag i ulike temperaturer.

− Vi hadde dyrene i et slags kjølerom der vi kjørte temperaturen ned til minus tolv grader, for å se om de da endret valgene sine med hensyn til liggeunderlag, enten det var strekkmetall, halm eller en matte. Det vi så, var at når temperaturen synker, er det som betyr mest, hva slags underlag som holder mest på varmen, ikke hva som er mykest, sier Bøe.

Det forskerne først og fremst poengterer, er imidlertid at geitene har veldig individuelle preferanser. Ulike dyr velger ulikt underlag.

− De har personlighet, disse geitene, konstaterer Knut E. Bøe og Rebecca Ehrlenbruch.

Prosjekt: Fysisk og sosialt miljø hos geit. Institusjon: Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Fagretning: Husdyr- og akvakulturvitenskap. Finansiering: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Norges forskningsråd. Metode: Atferdsstudier. Uunnværlige verktøy: Videokamera. Direkte observasjon. Publiseringsform: Vitenskapelige artikler samt foredrag på produsentenes Geitedag. Ny kunnskap: Det er bedre å bruke pengene på å gi geitene bedre plass enn på å isolere geitefjøsene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *