Mangler faglige ressurser

Studentene vil ha japansk og kinesisk. Men vil Norge ha studentene?

(Først publisert i Forskerforum 2/11.)

– Verden er i endring, men her til lands har vi ingen nasjonal politikk for undervisning i østasiatiske språk. Mantraet om at Norge er så lite at vi bare trenger Øst-Asia-studier ved Universitetet i Oslo, holder ikke. Vel er Norge et lite land, men Japan og Kina er det ikke! Vi kan ikke lenger betrakte disse kulturene og språkene som noe eksotisk og fjernt, sier Benedicte Irgens, fagkoordinator for japansk og kinesisk ved Universitetet i Bergen.

Trenger flere lærere

Nå er det riktignok bare japansk og ikke kinesisk som er et etablert fag ved UiB. Sistnevnte tilbys kun som innføringskurs med ekstern finansiering.

I Forskerforum 9/2010 kunne man lese om HF-fag ved UiB som var satt på slankekur som følge av sviktende studenttilstrømming. Konsekvensene var nedbemanningsplaner på flere fag, for eksempel tysk.

For østasiatiske språkstudier er situasjonen imidlertid den motsatte. Der er det ikke lærerkrefter nok til å gi alle studentene et forsvarlig tilbud.

– På det meste har vi nærmere seksti studenter i japansk, med meg som eneste ansatt. Også ved Universitetet i Oslo opplever de stor interesse for faget, så der har de valgt å lukke japanskstudiet, forteller Irgens.

Tre ble en

Fag kommer, og fag går. Før jul skrev VG om hvordan Universitetet i Oslo til tross for god studenttilstrømming nedprioriterer antikk historie og klassisk arkeologi og til gjengjeld prioriterer moderne historie.

Kunnskapsdepartementet bevilget imidlertid 1,5 mill. over statsbudsjettet for 2010 til å utrede hvordan små, sårbare humanistiske fag og fagmiljøer kan samordnes og etablere faglige konsentrasjoner. Områdene som ble utpekt, var europeiske språk (fransk, tysk, italiensk, spansk), teatervitenskap, antikken, klassiske språk og klassisk arkeologi samt ex.phil. Men østasiatiske studier ble ikke nevnt.

– Vi var lenge tre timelærere her på faget, ingen av oss i hele stillinger. Så fikk jeg fast ansettelse på heltid, noe jeg tolker som et signal om at man ser behovet for ressurser. Men dermed ble jeg også helt alene her, sier Irgens.

En av de andre timelærerne hadde for få undervisningstimer til at hun kunne få arbeidstillatelse, og måtte forlate Norge. Den tredje er i dag tilknyttet Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.

Mye prat, lite ull

UiB-rektor Sigmund Grønmo er enig i at dagens situasjon for japansk ikke er tilfredsstillende.

– Dette er ett av fagområdene som HF-fakultetet vårt selv har konstatert at er for svakt besatt. Vi jobber derfor med å få til et samarbeid med NHH for å styrke japansk som fag, forteller han.

Selv sitter Grønmo i styret for det privatdrevne Konfutse-instituttet i Bergen, som nå bidrar med lærerkrefter til språkundervisning både i grunnskolen og på enkeltemner på universitetet.

– Universitetsledelsen har bedt HF-fakultetet om å utarbeide et første grovbudsjett for å få en oversikt over hva vi trenger av økonomiske ressurser for å skape et fagmiljø i kinesisk ved UiB. Så ting er på gang, forsikrer Grønmo, uten at han vil love noe.

Benedicte Irgens konstaterer at det foreløpig skjer lite.

– Jeg hadde gjerne sett at man hadde noen visjoner for disse fagene, både her og på et nasjonalt nivå, sier hun.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *