Løvetannen som ikke vil visne

Forsøksgymnaset i Oslo er som løvetannen. Utemmelig. Livskraftig. Og fremmed for pene parseller. En blomst som står i fare for å visne, men slett ikke vil det. Nå kjemper elever og lærere sammen som livreddere for å beholde skolen i Lakkegaten.

(Intervjuet av Terje Høiland i Aftenposten 18.10.1990.)

Skolestyrets strukturutvalg peker på stort elevfrafall, og foreslår at klassene fordeles likt til Persbråten og Ullern videregående skoler. Forsøksgymnaset deler skjebne med Elisenberg, Frogner videregående for handel og kontorfag og Fernanda Nissen. Blir utvalgets innstilling tatt til følge, får skolene krok på sine dører neste høst. Saken behandles sannsynligvis i skolestyret i januar.
– Det ville vært for jævlí om Forsøksgymnaset stenges. Her jobber vi på Europas eneste offentlige skole der elevene har like mye å si som lærerne. Privat tilbud av samme slag er ikke noe alternativ, og mange vil ikke fikse fortsatt skolegang fordi de ikke kan innpasse seg en passiv rolle i vanlig videregående. Vi er ikke vant til at det tas avgjørelser over våre hoder, sier elev Ida Stø, som har mye i sitt eget hode og en Maolue på toppen av det. Hun håper at det ikke synges på siste verset, og hever stemmen musikalsk sammen med medelevene. Det går i madrigaler fra 1500tallet, men handler også om fremtid, skolens skjebne og skumle mennesker som pønsker ut skumle ting, i selve forsøksgymnassangen.På veggen bak koret henger et smukt bilde av en ikke ukjent ordførerkandidat, med følgende tekst under: 9 av 10
Fr.p.gutter bruker Lanosepe! To av partifellene hans var på besøk forleden og fikk vite at denne skolen er selve eksemplet på partiets tanker om individets fremme. Det har den alltid vært. Helt fra opprørske elever sveivet sitt frihetsbrev ut av en 75kroners stensilmaskin i 1966, i protest mot urettferdig rollestruktur i gymasiet. Året efter var undervisningen i gang.
Idag er fortsatt medansvar, likeverd, vekst og fornyelse stikkordene. Avgjørelser fattes i allmannamøter, der også elevene er med. Lærerværelser finnes ikke. Skolelederne velges for tre år av gangen blant lærerne. Ledere som lurer på om de hadde makten mens de hadde den.

En av dem heter Svein Ødegaard og går rundt med hår i hale og mild men merkbar Kafkastemning overfor skolemyndighetene.
Han minner om argumentene for fortsatt drift:
Årsaken til frafallet er at mange elever som er lite motivert for skole har et tilbud i Lakkegaten. Elevsøkningen er god. Takket være fleksibel forvaltning av ressursene har Forsøksgymnaset et variert fagtilbud med mange valg og kombinasjonsmuligheter for elevene. Det er en skole med internasjonalt ry som blant annet ble gjenstand for stor oppmerksomhet på en konferanse i Colorado. Den er enerådende blant de almenfaglige i å integrere elever med lærevanskeligheter i vanlige klasser og har vært det siden 1978. Foreldre, elever og lærere er begeistret. Mobbing er et ukjent fenomen.

– Så sent som i januar ifjor vedtok Oslo skolestyre enstemmig å opprettholde skolen, fordi den dekker behovet for en alternativ undervisning, sier Ødegaard, som synes vedtaket rimer dårlig med utsiktene idag. Han får støtte av en elev som benyttet seg av alternativet: 19åringen Siri Lindstad sa takk og farvel på Kristelig Gymnasium efter første klasse og valgte Forsøksgymnaset. Rett og slett fordi hun fikk et bedre faglig utbytte. Hun går på samfunnslinjen og kan velge alternative fag i tillegg.
– Jeg jobber selvstendig uten leksemas og lærere som barnepiker. Miljøet er utrolig her. Alle kjenener alle, og har du evnen og viljen, får du bedre mulighet til å møte voksenliv og studier enn noe annet sted, sier hun. En av de 150 elevene som inderlig håper at det ikke blir med forsøket i Lakkegaten . . .

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *