– Lesing, først og fremst!

– Ingen av våre elever skal gå hjem med en ukjent tekstlekse. Den skal de først ha fått gjennomgått i timen, slår vinnerne av Kopinors pris for fabelaktig formidling 2014 fast.

(Denne artikkelen ble først publisert hos Fabelaktig formidling.)

– De første fire årene handler det jo om å lære å lese. På 5.–7. trinn handler det om å lese for å lære. Men skal det fungere, må elevene faktisk kunne lese, konstaterer Bente Åshild Halvorsen Jentoft og Kristin Follesø Egeland. 25. november 2015 mottok de Kopinors pris for fabelaktig formidling, for sitt arbeid med leseopplæringen ved Sandeåsen barneskole i Tønsberg.

Gruppelesing
– Det er vel 10–15 år siden at den norske skolen begynte å vektlegge leseforståelse i større grad. Tidligere var man mest opptatt av leseferdigheter. Men det hjelper ikke at ungene er teknisk gode lesere om de ikke forstår innholdet i det de leser, sier Egeland.

– Vi lever i et samfunn med høye krav til det å kunne tilegne seg fakta. For at vi skal kunne sende våre elever trygt videre i skolegangen, må de lære seg gode leseteknikker og effektive måter å få inn kunnskapen på, sier Jentoft.

Vi møter dem i biblioteket på Sandeåsen skole, i et flott, nytt og fargerikt bygg som stod klart i 2010. Her går det i dag rundt 350 elever fordelt på 1.–7.trinn. Når de senere går videre til ungdomsskolen, er målet at de alle skal ha leselyst med seg i sekken. Veiledet lesing er et viktig stikkord for å nå det målet, forteller Jentoft og Egeland.

– Det vil si å ta ut elever i mindre grupper og lese med dem. Tidligere hadde man én lekse for hele klassen, der alle skulle lese fra side 10 til 12, og så hørte du noen få. Nå gjør vi det på en annen måte. I begynnelsen av uken tar vi ut små grupper med elever, mens resten av klassen sitter og jobber med oppgaver. I de små gruppene, som er nivådelt og dermed tilpasset den enkelte elevs leseferdighet, gjennomgår vi så de nye, ukjente tekstene, som de siden leser på selv hjemme. Så møtes vi i gruppene igjen mot slutten av uken og snakker sammen om teksten.  Slik kommer vi tett på elevene og får en oversikt over hva den enkelte må jobbe med, sier Egeland.

– Dette skjer jo først og fremst på de lavere trinnene. Men også blant de eldre elevene gjennomgår vi nye tekster. Poenget vårt er at ingen skal gå hjem fra skolen uten at leseleksen i både norsk og de andre fagene har blitt gjennomgått. Å skulle sitte hjemme og jobbe med ukjente tekster, der man strever med ord og begreper man ikke forstår, fører ikke til gode resultater, sier Jentoft.

Tok grep etter Kunnskapsløftet
Ved Sandeåsen skole er alle lærere leselærere, ikke bare de som underviser i norsk og engelsk. Dette er i tråd med det som står i læreplanen Kunnskapsløftet fra 2006. Her slås det fast at lesing er en grunnleggende ferdighet som skal integreres i opplæringen i alle fag. Samtidig blir det poengtert at lese- og skriveopplæring skal vektlegges allerede fra første trinn.

–  Da den nye læreplanen forelå, forstod vi at vi måtte gjøre noen endringer her ved skolen. Det var ikke det at vi ikke lenge hadde jobbet mye med lesing, men vi forstod at vi måtte ta noen nye grep, blant annet med hensyn til hva slags materiell vi gjorde bruk av. Vi var spesielt opptatt av ord, begreper og tekstforståelse, forteller Egeland.

Dermed begynte de så smått med veiledet lesing med de yngste elevene.

Men skolen ønsket også et kartleggingsverktøy for leseferdighetene, slik at undervisningen ikke skulle baseres på synsing og løse tanker.

SOL – Systematisk observasjon av lesing – ble svaret, et forskningsbasert verktøy utviklet i Gjesdal kommune i Rogaland

– Rektor og to av lærerne ved skolen besøkte Gjesdal-skolene for å høre mer om SOL og kom begeistret tilbake. Rundt juletider 2007 utlyste rektor derfor to stillinger som ressurspersoner, som Bente og jeg fikk. Det er bare snakk om 1 1/2 time i uka på hver, så vi er fortsatt først og fremst kontaktlærere, sier Egeland.

Rom for pedagogiske diskusjoner
Men selv med bare til sammen tre timer – pluss, pluss, for det baller jo alltid på seg når man ivrer for det man jobber med – har Egeland og Jentoft lykkes med å forankre leseopplæringen på tvers av fag og trinn ved Sandeåsen. Lesing har blitt et felles prosjekt for alle lærere på skolen, uansett klassetrinn, godt støttet av rektor Kristin Sanna Kihle.

– En suksessfaktor er at vi dekker hele skoleløpet, ettersom jeg jobber med 1.–4.trinn, mens Bente har 5.–7., sier Egeland.

– En annen viktig faktor er at det hele er satt i system. At leseopplæringen blir prioritert, gir personalet rom og muligheter til å ha pedagogiske diskusjoner og erfaringsutveksling om vårt daglige arbeid. Slik har vi fått alle lærerne med på laget. Alle lærere vet en god del ting om læringsstrategier allerede, men det er når ting settes i en sammenheng over tid, at man får resultater, og da er det så mye lettere å gjøre jobben.  På rektors initiativ setter vi to av tid til å holde foredrag og framlegg for våre kollegaer, gi dem oppgaver og mer kompetanse på alt som handler om lesing.  sier Jentoft.

Én oppgave kan være å be kollegaene komme med lesebestillinger til elevene den kommende tiden.

– De skal ikke bare gi ungene en leselekse, sier vi kanskje, men også fortelle dem hva de skal lete etter  eller konsentrere seg om i teksten. Eller vi kan gi kollegaene en for dem ukjent fagtekst og bare gi dem kort tid til å lese, før vi sier «vær så god, si noe om dette her». Hensikten er å vise dem hvor vanskelig en tekst kan oppleves for et barn, og hvor viktig det er å gi dem forkunnskaper om hva som står der.

Og ja, det gjelder i alle fag, understreker de.

– Allerede på tredje trinn begynner for eksempel matte å inneholde tekster i ulik lengde. Da hjelper det ikke om eleven er flink i matte som sådan om han eller hun ikke klarer å lese og forstå teksten. Det samme gjelder på skolekjøkkenet, der du bokstavelig talt kan smake om elevene har forstått teksten i oppskriften de har skullet følge. Målet vårt er å fylle den enkelte lærers «verktøykasse» med ulike metoder og verktøy for å kunne inspirere, motivere og nå fram til den enkelte elev.

Felles, forpliktende metodeplan
Sandeåsen skole har utviklet en metodeplan for leseopplæring i tett samarbeid med alle lærerne ved skolen.

– Dette er viktig for at alle skal få et eieforhold til planen, som man naturlig nok er forpliktet til å følge, sier Jentoft og Egeland.

Alle leseobservasjonene som den enkelte lærer gjør, føres inn i et felles dataprogram.

– Slik får vi oversikt over elevenes ståsted og kan formidle det videre til foreldrene og plukke ut hva den enkelte må øve mer på, sier Jentoft.

– Det kan være noe som banalt som at enkel og dobbel konsonant er noe de må trene mer på. Slik ser vi hva vi må ta tak i, når vi skal sette halvårsmål, forklarer Egeland.

I den smale gangen inn mot personalrommet står det tett i tett med hefter og bøker, sortert etter ulike fargekoder for å indikere ulike lesenivåer.

– Det er vårt ansvar å kjøpe inn materiell og gjøre det så tilgjengelig at våre kollegaer faktisk bruker det. Mange steder har man mye materiell, men det er vanskelig å finne fram til det.

De understreker begge at de ikke nødvendigvis har gjort noe annet enn det man gjør mange andre steder også.

– Forskjellen er kanskje at her fortsetter vi med lesesatsingen år etter år, og at vi har forankret det i våre to stillinger, i ledelsen, og i den felles metodeplanen som gjelder for alle lærerne ved skolen. Vi jobber rett og slett med lesing hver dag. Det er viktig å vite at utviklingsarbeid tar tid. Fem år er et realistisk perspektiv for å få i gang et arbeid som dette.

Og så må man ikke slippe tak i det. Lesing vil fortsatt være det viktigste arbeidet på skolen. Og som vi sier: Kan du lese, kan du lære alt!

LagreLagre

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *