Kunsten å lese en lærebok

  • Hvem: tekstforskerne Eva Maagerø og Dagrun Skjelbred, Høgskolen i Vestfold
  • Hva: utforsker hva som blir regnet for god skriving i ulike faglige tekstkulturer
  • Hvordan: observerer og intervjuer yrkesfagelever og analyserer tekstene de produserer

 (Publisert i spalten Feltrapport i Forskerforum 10/11.)

Hvem skal lære elevene å lese og skrive?

Norsklæreren, tenker du kanskje.

Men det å lese en tekst i naturfagsboka er noe annet enn å lese et stykke skjønnlitteratur i norskboka. Og det å skrive en risikovurdering over alt som kan gå galt på en arbeidsplass, er noe annet enn å skrive stil om en fin dag i skogen.

– Du kan være veldig flink til å lese skjønnlitteratur, men likevel streve med å lese tekster i naturfag og matematikk. Alle fag har sine egne tekster, sin egen tekstkultur. Og den kulturen må man hjelpes inn i, sier Dagrun Skjelbred og Eva Maagerø.

Fem grunnleggende ferdigheter

De er henholdsvis professor og dosent ved Høgskolen i Vestfold. De er tekstforskere, med pedagogiske tekster og læringsressurser som forskningsfelt. Og de snakker mye om «de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag».

Det er de ikke alene om. Med det såkalte kunnskapsløftet – LK06 blant venner – understreket myndighetene i 2006 at fem grunnleggende ferdigheter skal være hovedområder som går igjen i alle fag i skolen:

  • å kunne uttrykke seg muntlig
  • å kunne uttrykke seg skriftlig
  • å kunne lese
  • å kunne regne
  • å kunne bruke digitale verktøy

Ser etter de gode skriverne

Forskerne ved Høgskolen i Vestfold har forsket mye på to av de grunnleggende ferdighetene – å kunne lese og å kunne skrive – nærmere bestemt på hvordan elevene bruker, skriver og forstår fagenes tekster. I perioden 2006–2009 gjennomførte de et leseprosjekt. Nå er de i gang med å studere skriving som ferdighet.

– Det vi er opptatt av, er å finne fram til de gode skriverne, de elevene som lykkes i å komme på innsiden i denne tekstkulturen. Vi har lyst til å finne ut hva det er som gjør tekstene de skriver, gode, forteller Maagerø.

Elevene de studerer i skriveprosjektet, går yrkesfaglige programmer, enten på «guttefaget» teknikk og industriell produksjon eller «jentefaget» design og håndverk. Noen av elevene er såkalte TAF-elever, det vil si at opplæringen skjer i samarbeid mellom den videregående skolen og det lokale næringslivet. Etter fire år skal eleven ha oppnådd dobbel kvalifikasjon – både fagbrev og studiekompetanse.

– Det er derfor både lærerne og praksisbedriften som vurderer hva som er en god tekst.

Og tekstene som disse 16-, 17-, 18- og 19-åringene forventes å kunne skrive, er mange og varierte: risikovurderinger, rapporter, prosjektbeskrivelser, arbeidstegninger, for å nevne noen.

– Dette krever et veldig presist språk, der du behersker fagbegrepene, og kan forstå og lage for eksempel dine egne tegninger, sier Skjelbred.

Overlates til seg selv

Såkalte sammensatte eller multimodale tekster går igjen i læringsressurser i skolen. Ulike former for verbaltekster kombineres med bilder og andre visuelle elementer, kanskje også med film og lyd om det er snakk om digitale tekster. Multimodale tekster finnes i alle fag og er i varierende grad en del av fagenes tekstkultur. Slike tekster krever sitt av elevene, enten de skal ta teksten til seg eller produsere en selv.

– Ettersom bøker er todimensjonale medier, må nødvendigvis tredimensjonale figurer, som for eksempel en terning, presenteres todimensjonalt. Og det å forstå at den todimensjonale tegningen av det som skal representere en terning, skal leses som en tredimensjonal figur, krever en form for abstraksjon som må læres. Vi oppdaget da vi observerte og intervjuet elever om lesing av læreboktekster, at helt opp til 8. klasse hadde mange av dem problemer med å forstå tredimensjonale figurer presentert på den måten, forteller Maagerø.

Det er ikke nødvendigvis lærebøkene det er noe i veien med, understreker hun.

– Forlagene satser stort sett veldig mye på lærebøker, og gode forfatterteam står bak. Det er heller ikke nødvendigvis slik at lærerne ikke er interessert i tekstene. Problemet er bare at skolen ikke har vært bevisst nok på hvor forskjellige tekstene er i de ulike fagene.

Skjelbred vil ha mer av det hun kaller faglige tekstsamtaler. Hun har forsket mye på lærebøkenes historie og finner allerede på 1800-tallet råd om hvordan lærere skulle samtale med elevene om tekstene.

– Dette var altså noe de hadde fokus på før, men som vi nok ikke har hatt så mye av nå de siste tiårene. I stedet har man vært opptatt av at elevene skal arbeide med oppgaver og ha større ansvar for egen læring. Læreren er gjerne flink til å motivere og snakke om det som er tema for en time, men så overlates eleven til å lese selve lærebokteksten selv og løse oppgaver. Hadde læreren i større grad lest læreboktekstene sammen med elevene, hadde de kunnet få hjelp til å finne de riktige nøklene til å avkode tekstene.

Hopper over viktig informasjon

Maagerø forteller at leseprosjektet også avslørte hvordan mange elever hopper over de visuelle elementene – det være seg bilder, figurer, tabeller – på boksidene.

– Det er selvfølgelig dumt. Om elevene ikke er vant til å feste blikket på dem og lar være å studere dem på lik linje med verbalspråket, får de ikke med seg den informasjonen som teksten skal gi dem.

– Bare det å lese overskrifter viste det seg at det var veldig mange som ikke gjorde. Overskrifter er jo så viktige for å få en forståelse av hva en tekst handler om, forteller Skjelbred.

Noe av det som blir viktig, er å lære elevene – og kanskje også faglærerne – å se tekstene som nettopp tekster.

– Vi mener det er viktig å gjøre elevene oppmerksomme på at det står mennesker bak lærebøkene, og at disse menneskene har tatt noen valg. Kanskje kunne valgene vært gjort annerledes? Hvordan framstilles det samme stoffet i andre tekster? Elevene bør hjelpes til å få et metablikk på læringsressursene og gjøre dem til en del av den lærende samtalen som skal finne sted i alle fag, sier Skjelbred.

– Det er ikke slik at alle senere skal jobbe innenfor for eksempel naturfag. Men likevel er det viktig at elevene som voksne samfunnsborgere skal kunne beherske den naturfaglige tekstkulturen. Det blir på samme måte som med norskfaget. De færreste av elevene skal skrive romaner senere i livet, men det er likevel viktig at de behersker kunsten å lese og diskutere skjønnlitteratur, rett og slett for å kunne være med i den offentlige samtalen, sier Maagerø.

Krever motivasjon

I det avsluttede leseprosjektet var det elever på 2., 5. og 8. trinn som ble intervjuet og observert i fagene matematikk, naturfag, KRL og norsk. I det påbegynte skriveprosjektet er det altså elever fra seksten år og oppover som er studieobjektene.

I prosjektbeskrivelsen heter det at forskerne ønsker å vise fram hva som blir regnet for god skriving i de ulike tekstkulturene, og hva som er suksesskriteriene for å lykkes i å produsere det som blir ansett for å være gode tekster.

– Vi går ikke inn i debatten om hvorvidt det er for mye teori eller ikke på de yrkesfaglige programmene. Det vi konstaterer, er at tekstene som elevene skal lese og skrive, er vanskelige, med avansert fagterminologi og høye krav til presisjon. Og slik må det være, ettersom det er disse tekstene som bringer dem inn i fagkulturen. Men elevene må få hjelp til å komme innenfor denne kulturen, og ikke minst: De må selv være tilstrekkelig motiverte. For skal man lykkes, krever det at eleven er villig til å investere tid til å arbeide med læringsressursene, påpeker tekstforskerne fra Høgskolen i Vestfold.

Prosjekt: «Læringsressurser og skriving i tekstkulturer i utdanningene». Institusjon: Høgskolen i Vestfold. Fagretning: pedagogikk, språk- og tekstteori. Finansiering: Norges forskningsråd. Uunnværlige verktøy: videokamera. Publiseringsform: bøker og artikler. Ny kunnskap: Elevene må få hjelp til å lese, forstå og skrive tekster i alle fag, ikke bare i norsk.

Avsluttet prosjekt

«Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene». Forskerne studerte hvordan elever leser og arbeider med læringsressurser i fagene RLE, norsk, matematikk og naturfag. Prosjektperiode: 2007–2010.

Nåværende prosjekt

«Læringsressurser og skriving i tekstkulturer i utdanningene». Forskerne utforsker egenskaper ved og bruk av faglig og reflekterende skriving i videregående skole og lærerutdanningen. Prosjektperiode: 2010–2013.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *