Høydepunktet på Øya: Janelle Monáe

I år som i 2011 var det musikalske høydepunktet for meg på Øyafestivalen Janelle Monáe.

Den gangen for tre år siden hadde jeg ingen anelse om hvem hun var – jeg havnet nærmest tilfeldigvis foran scenen. Men det sa pang!

Og hun elsker tydeligvis Øya, ettersom det er tredje gang hun besøker festivalen, alltid like gjennomført stilig i tøyet og forførende musikalsk. Konserten hun holdt i 2008, etter sigende på den aller minste og mest bortgjemte scenen, var faktisk den første hun gjorde utenfor USA.

Coco Chanel ville ha dånt av begeistring hadde hun sett Janelle Monáes sceniske uttrykk. Alt er i svart og hvitt: bakveggen, musikerne, mikrofonstativet og henne selv.

Og også denne gangen fant du meg helt forrest i publikumsrekka.

28 år gamle Monáe er fra Kansas City. I 2007 debuterte hun med EP’n Metropolis: Suite I (The Chase) og ble Grammynominert for låta «Many Moons».

I 2010 kom hennes første fulle album, The ArchAndroid, med hiten «Tightrope».

I september i fjor kom så plata The Electric Lady, også den til høylydt applaus.

Låta «Q.U.E.E.N.», som hun sang sammen med Erykah Badu, ble en stor hit.

Med Metropolis og The ArchAndroid skapte Monáe et eget univers, slik det beskrives i Wikipedia:

The Metropolis concept series draws inspiration from a wide range of musical, cinematic and other sources, ranging from Alfred Hitchcock to Debussy to Philip K. Dick. However, the series puts Fritz Lang’s 1927 silent film Metropolis, which Monáe referred to as «the godfather of science-fiction movies,» in special regard.  Aside from sharing a name, they also share visual styles (the cover for The ArchAndroid is inspired by the iconic poster for Metropolis), conceptual themes and political goals, using expressionistic future scenarios to examine and explore contemporary ideas of prejudice and class. Both also include a performing female android, though to very different effect. Where Metropolis android Maria is the evil, havoc-sowing double of the messianic figure to the city’s strictly segregated working class, Monáe’s messianic android muse Cindi Mayweather represents an interpretation of androids as that segregated minority, which Monáe describes as «… the Other. And I feel like all of us, whether in the majority or the minority, felt like the Other at some point.

Nå på Øyafestivalen stilte Monáe i hvite ridebukser og svarte bukseseler. Men det er smokingen, «the tux», som er hennes favorittplagg.

A tux is such a standard uniform, it’s so classy and it’s a lifestyle I enjoy. The tux keeps me balanced. I look at myself as a canvas. I don’t want to cloud myself with too many colors or I’ll go crazy. It’s an experiment I’m doing. 

Monáe’s signature look harkens back to dandyism. Citing Grace Jones and Josephine Baker as role models, Monáe takes the classical 18th century look in the classical white and black pattern.  Monáe’s signature look can also be attributed to the early days in her career when she was employed as a maid. She has described her tuxedos as being a uniform for her career and she has stated that she wears them when she is working. (Wikipedia)

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *