Homokollegene

– Det skaper trygghet å være så mange skeive på en arbeidsplass, sier Yngvar Hegrenes. Selv er han en av fire åpne homofile ved Byfornyelsesavdelingen i Oslo kommune.

Foto: Hilde Holthe-Berg

De sukker litt nostalgisk over tilstandene som rådet ved avdelingen for et drøyt år siden. Da var seks av de vel 26 ansatte i avdelingen skeive. Nå er de ”bare” fire igjen.
Landskapsarkitekt Yngvar Hegrenes og jurist Benedicte Boye er ledere av henholdsvis grønt gårdsrom/byromsseksjonen og områdeseksjonen. Bård Langvandslien er arkitekt og saksbehandler i bygningsseksjonen. Sistemann, Jorleif Jørgenvåg, jobber som saksbehandler i Yngvars seksjon.

Høyt under taket
Yngvar, Benedicte og Bård forteller om en arbeidsplass med stor takhøyde og godt miljø. Men noen skeiv subkultur er det likevel ikke snakk om, mener de.
- Først og fremst skaper det en trygghet at vi er så mange åpne. Risikoen blir mindre for at det skal dannes grupperinger mot meg – at noen skal få det for seg at det at jeg er homo, er et problem, sier Yngvar.
- Og så gir vi våre heterofile kollegaer et grunnlag for å skille person og legning, ettersom vi er fire ulike personer som er homo på hvert vårt vis, understreker Bård.
Er det en tilfeldighet at dere havnet her i hop, eller er det et resultat av såkalt ”gay bonding”?
- Jeg søkte av fri vilje, smiler Benedicte. Hun kom fra Miljøverndepartementet, der de mentale kårene på dette området var betydelig trangere.
- Da jeg begynte her, var det bare meg i avdelingen. De andre kom etter hvert, sier Yngvar. Han studerte imidlertid sammen med Jorleif og en av lesbene som jobbet der før, og tror at han kanskje førte an i så måte.
Og når Bård får tenkt seg litt om, finner han ut at Jorleif på sett og vis er skyld i at han er der, ettersom tipset om ledig jobb kom fra nettopp ham...
– Det spilte i og for seg ingen rolle at det var homoer der jeg søkte jobb. Men helt fra jeg bestemte meg for hvilken utdannelse jeg ville ta, så har jeg jo visst at jeg ville treffe et åpent miljø, ettersom homo-andelen er høy innen arkitektbransjen, understreker Bård.

Trives som hetero
Arkitekt David Brasfield trives godt som åpen heterofil i et ganske skeivt miljø. Selv er han innvandret amerikaner og mener at homofile er mer imøtekommende blant annet overfor utlendinger.
– Nettopp det at alle de homofile og lesbiske her er åpne og ikke befinner seg i skapet, sier jo noe om toleransen generelt, sier han.
David har en fortid som trener for Raballder og er derfor vant med homser.
– Jeg opplever at menn som tør slippe fram en del feminine trekk, er bedre medarbeidere. De er mindre aggressive og konkurranseminded og i stedet mer opptatt av å få samarbeidet til å fungere.
Yngvar tror også at bedre utviklete samarbeidsevner og større vidsyn kan være et stikkord for homofile.
- Jeg har jo vært nødt til å tolerere meg selv, og dermed har vel toleransen min generelt blitt større. Jeg er blitt opptatt av å ta vare på raritetene og legge til rette for at andre skal få være seg selv.
- Om du skulle søkt deg en annen lederjobb, ville du da trukket fram dette som positive trekk ved deg?
- Ja, jeg ville i alle fall ikke vært redd for å fortelle at jeg er åpen homse, som et eksempel på en prosess jeg har vært gjennom og som jeg har lært mye av. Men om det var jeg som stod for intervjuet, ville jeg aldri ha forsøkt å finne ut om en kandidat var homofil. Ikke med så mye som et bittelite, ledende spørsmål, sier Yngvar Hegrenes.

Temmelig irrelevant
Benedicte tror imidlertid ikke hun ville ha sagt noe.
- Jeg føler ikke at jeg har noen spesiell kompetanse fordi om jeg er homo. Egentlig synes jeg vel at folk skriver litt vel mye om sitt private liv når de søker jobber. Jeg har sett en del søknader i det siste, og der står det ofte hvor lenge man har vært samboer, hvor mange barn man har og gjerne hva de heter og hvor gamle de er. Den slags er jo egentlig ganske irrelevant. Og det folk ikke skriver om sitt privatliv, det spør jeg heller ikke etter, sier hun.
- Hva medfører det skeive tilsnittet her til daglig da?
- Utstrakt bruk av frivillig overtid. Hyggelige samtaleemner. Morsomme historier. Ikke bare bil- og bleieprat, ramser de tre opp, før de kommer på at Jorleif egentlig snakker en del om bleier nå som han har blitt far, og at biler gjerne også er et tema…

(Blikk 03/01)