Hele Sverige tenker

Nå er det strukturene som skal til livs – alle de usynlige mekanismene som skaper kjønnsubalanse. Denne høsten finner det sted idédugnader på alle svenske universiteter og høyskoler. Målet er et mer likestilt akademia.

(Først publisert hos Kif-info 28.11.2016.)

– Når arbeidsgruppen vår møtes neste uke, tror jeg vi har mellom 100 og 200 forslag liggende i hatten.

Det forteller Mats Bergman, instituttleder og likestillingskoordinator ved Södertörns högskola utenfor Stockholm. Han leder arbeidsgruppen som skal kartlegge fakta og komme med forslag til forbedringer i arbeidet med kjønn og likestilling ved høyskolen. I arbeidsgruppen er alle fakultetene og instituttene representert, i tillegg til forvaltningen og studentene.

– Medlemmer av gruppen har denne høsten hatt møter med en rekke personer og fagmiljøer på høyskolen. Med utgangspunkt i statistikk og målbare kvantitative forskjeller, forsøker vi å få i gang diskusjoner i smågrupper. Hensikten er å få så mange forslag til hvordan vi kan få en bedre kjønnsbalanse, som mulig. Absolutt alle ansatte er nok ikke med, men en stor og mangfoldig del av høyskolens folk tar del i dette arbeidet, sier Bergman.

Workshoper med ledelsen

Og det er ikke bare ved Södertörns högskola, men ved alle Sveriges universiteter og høyskoler det nå tenkes høyt om kjønns(u)balanse. I desember 2015 kom det nemlig et brev fra regjeringen:

I perioden 2016-2019 skal alle de statlige UH-institusjonene utarbeide en plan som skal beskrive hvordan institusjonen skal bli mer likestilt med hensyn til kjønn. Planen skal være ferdig til 15. mai 2017. Deretter skal institusjonene de neste to årene løpende rapportere hvilke tiltak de har satt i gang og hvilke resultater som er oppnådd.

Like muligheter til karriereveier i akademia, mindre kjønnsbundne studievalg, og bedre gjennomstrømming i studiene for både menn og kvinner er blant problemstillingene regjeringen løfter fram. I planen institusjonene skal utarbeide, skal de også beskrive hvordan de skal få inn arbeidet med en bedre kjønnsbalanse som en del av den ordinære virksomheten.

Nationella sekretariatet för genusforskning (Genussekretariatet) har fått fem millioner til å støtte opp om institusjonene.

– Det har vært en stor utfordring for oss å skulle organisere dette arbeidet, og rekruttere medarbeidere som kan jobbe med dette, forteller Kerstin Alnebratt, leder for Genussekretariatet.

De fleste institusjonene har allerede likestillingsplaner, som et svar på likestillingsloven, der hensikten er å motvirke diskriminering på grunnlag av kjønn. Men da er fokuset spå individnivå. Nå er det strukturene man vil til livs.

– Det vi først og fremst har gjort så langt, er å besøke ledergruppene ved alle de 33 høyskolene og universitetene. Der har vi hatt 3-4 timers workshoper med rektor, prorektor, dekaner og andre fra den øverste ledelsen. Vi har sammen snakket om hele organisasjonen – forskningen, utdanningen og forvaltningen som sådan. Målet vårt har vært å få dem selv til å definere utfordringene med kjønn og likestilling ved nettopp denne institusjonen. Neste steg blir så å prioritere: Hva ønsker de å ta tak i først? Disse prioriteringene skal så formuleres i planen de skal ha klar til mai neste år.

– Rekrutteringsmål er kortsiktig tenkning

– Om vi ble glade over å få dette kravet fra regjeringen? Tja…

Man kan nesten høre Erik Höglund, prorektor ved Luleå tekniska universitet, smile i andre enden av telefonrøret.

– Vi har jo allerede ganske mange krav som skal oppfylles, og dette ble enda ett. Men samtidig vet vi jo at det finnes en kjønnsubalanse ved de ulike instituttene våre, og at det er langt flere menn enn kvinner på toppen. Om vi ser på doktorandene og lektorene våre, er kjønnsbalansen imidlertid bedre, så med tiden vil det nok bli en endring også oppover i toppen. Men man vil vel at endringene skal gå fortere, sier Höglund.

Ja, det er nettopp det den svenske regjeringen, med utdannings- og forskningsminister Helene Hellmark Knutsson ønsker. Hun har blant annet gått ut og sagt at regjeringens ambisjon er at i år 2030 skal halvparten av alle nye professorer være kvinner.

Kerstin Alnebratt ved Genussekretariatet er imidlertid skeptisk til slike kortsiktige rekrutteringsmål.

– Jeg har ingenting imot ambisjonen om å nå det målet innen 2030. Men om du setter et slikt mål, blir det logiske for institusjonene å se seg rundt i rommet og finne fram kvinner som nesten er professorkompetente. Man gir da disse litt ekstra tid for at de skal kunne få gjort det som behøves av meritterende arbeid, og så søker de, får professorkompetanse, og tallene ser bedre ut. For den enkelte kvinnelige akademikeren er dette bra, men det endrer ingenting i det meritokratiske systemet, hvordan kandidater vurderes, hvordan folks karriereveier er, alt som har med økonomi, makt og innflytelse å gjøre. Å sette seg slike mål er å lindre symptomer. Og det følger jo ingen sanksjoner overfor institusjoner som ikke når slike mål. Det vi ønsker å oppnå gjennom likestillingsintegrering, er derimot å gå til bunns og finne årsaken til symptomene. Derfor synes jeg det er litt kontraproduktivt at statsråden går ut med spesifikke rekrutteringsmål nå når vi er midt oppi denne prosessen.

– Har dere sagt det til henne?

– Ja, det har vi. Men for politikerne er jo dette en måte å drive arbeidet framover på.

– Rår ikke over alt

Ved Södertörns högskola skal alle de gode forslagene til forbedringer som kommer inn, destilleres ned til en håndfull prioriterte forslag, forteller Mats Bergman.

– Disse skal vi konkretisere og bearbeide, før vi sender dem ut på høring til alle i virksomheten. Deretter skal de bli en del av planen vår for likestillingsintegrering. Så har regjeringen gitt oss to år på å få resultater.

– Hva blir den største utfordringen?

– Nei, det er kanskje alt som virkelig hadde hatt betydning for en bedre kjønnsbalanse, men som er vanskelig for oss alene å få endret på. Vi hadde for eksempel gjerne sett at den kjønnsmessig skeive rekrutteringen til utdannelser som politi og sosionom, hadde vært annerledes. Men her møter vi på krefter som vi i bare begrenset omfang rår over, strukturer som ligger utenfor vår kontroll. Samtidig vil jeg gjerne påpeke at mye av det vi faktisk rår over, er vi ganske bra på. Vi har for eksempel samme andel forskning og undervisning for mannlige og kvinnelige lærere.

For Genussekretariatet er det viktig å få fram at en bedre kjønnsbalanse ofte viser seg å gagne den generelle virksomheten ved universitetet eller høyskolen.

– Vi ser et mønster der menn i større grad gjør forskerkarriere, mens kvinner bruker tid på å undervise og administrere. Det kan i verste fall føre til at koblingen mellom forskning og undervisning svekkes. Får man til en bedre balanse her, høyner det kvaliteten på undervisningen. En vinn-vinn-situasjon, med andre ord, sier Alnebratt.

Hele organisasjonen må bevisstgjøres

Når Luleå tekniska universitet har fått planen for likestillingsintegrering vel på plass, tror Erik Höglund at den største utfordringen blir å bevisstgjøre hele organisasjonen i å tenke kjønn og likestilling.

– Det er nok mange ved universitetene og høyskolene, for eksempel i ulike tilsettingskommisjoner, arbeidsgrupper og blant ledere, som ikke har tenkt så mye over kjønn og maktstrukturer.

For ham selv er det nok å se på egne unger for å bli motivert til å jobbe for en bedre kjønnsbalanse.

– Vil man at gutter og jenter skal ha de samme mulighetene? Den tanken fører meg ganske langt inn i innsikt om at alle skal ha like forutsetninger, sier Höglund.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *