Hei, november!

Jeg tenker at november egentlig er en slags avslutning, at det er den som er årets siste måned. Ikke bare er dødsmesser månedens soundtrack, men det er også en periode hvor det ikke skjer noe særlig. Den fargerike høsten er over, mørket har senket seg over ettermiddagene og kveldene, men vinteren er ennå ikke ordentlig på plass. Jeg er glad i høsten, og jeg elsker vinteren, men det er også godt å ha denne pausen, dette tomrommet som jeg kan fylle med hva jeg vil.

Så hva tenker jeg da at jeg skal fylle november med?
Jo:

Ufoer. Da tenker jeg ikke på Unidentified Flying Objects, men Un-Finished-Objects. Du vet, alle de uferdige prosjektene du satte i gang med liv og lyst tidligere i år, og som aldri fikk noen slutt. Alle de gode ideene du aldri satte ut i live. Alle de halvleste bøkene, de uspilte podcastene, håndarbeidet som bare ble liggende. For min del handler det også om å få på plass en del av det som har ligget og ventet på at vi endelig skulle flytte inn i huset og som det nå ikke finnes noen unnskyldning for å ta tak i. Få orden på alle kvitteringene som bare ligger og flyter nå, for eksempel. Eller å finne et lurt sted å ha alle bruksanvisninger vi har dratt på oss nå når alle hvitevarene er nye. Slike ting. November skal rett og slett bli måneden da jeg får avsluttet og ryddet ferdig en hel del. Anaruh er inne på samme tanken, leser jeg.

Småfugler. Jepp, jeg er i ferd med å bli en sånn som kommer til å testamentere alt jeg eier til småfuglene. Men oi oi oi så gøy det er å mate dem! På Grønland gikk det i gråspurv og duer, eller kanskje først og fremst rotter, så det var liksom ikke så stas der. Men her i skogen myldrer det av små og store fjærballer, og jeg har blitt hekta på fuglemating. Så langt har vi hatt kjøttmeis, spettmeis, granmeis, svartmeis, blåmeis, flaggspett og nøtteskrike på furukvisten som Toini satte opp.  Dompapp og gulspurv er også observert. Sistnevnte liker visst best havregryn, så det har jeg lagt ut i dag. Nøtteskriken er nydelig med de blå fjærene innimellom de rødbrune, men herregud så breial den er! Flaggspetten derimot har ingenting imot å dele matfatet med småspurvene. I dag har den første ordentlige snøen falt, så nå blir det enda viktigere framover å mate fuglene.

img_3456
Unna vei, her kommer jeg og forsyner meg, roper nøtteskriken.

Ull. Og ja, jeg vet at hver eneste livsstilsblogger med respekt for seg selv skriver om gleden ved ullsokker og ulltepper og store, gode ulljakker i disse tider. Jeg føyer meg herved inn i rekken. Men jeg trenger faktisk å minne meg selv på det med ull, jeg. Jeg er i utgangspunktet av den typen som kler meg totalt uavhengig av årstid og værmelding, for så plutselig å finne meg selv stiv av kulde. Det skal det bli en slutt på nå. Heretter skal ulla på allerede fra morgenen av, og jeg skal gå til innkjøp av ullsåler, ullstrømpebukser og kanskje til og med ull-bh, som jeg har sett reklame for. Og kanskje, kanskje jeg endelig skal gjøre alvor av planene jeg har hatt lenge om å finne noen som kan strikke en ullkofte for meg.

Søvn. Lange netter og av og til en ettermiddagslur…. Før pleide jeg å stå opp 5.30 pling hver morgen, noe jeg var veldig fornøyd med å gjøre. Dels var det protestanten i meg som klappet meg selv på hodet over å være en som stod tidlig opp om morra´n, dels var det tanken på å ha god tid før alle andre kom på jobb, som lokket.
Men dette var mens jeg bodde og sov alene, og ikke minst: hadde en jobb som krevde at jeg kom meg ut av huset hver morgen.
Jeg kan fortsatt våkne av meg selv før kl. 6. Vi legger oss tross alt før kl. 22 de fleste kvelder, som de A-menneskene vi er. Men det er så godt å bare krype inntil den andre og bli liggende enda litt til. Jeg sover også bedre her hvor det er så stille og mørkt. At klokka derfor gjerne blir 6.30 før jeg i farta, har jeg funnet ut at er helt ok, særlig nå når dagslyset begynner å bli så sparsomt. 8 timers søvn… Hvem hadde trodd det om meg for bare noen år siden?

Dagslys. Det er en halv kilometer til postkassen og søppeldunkene våre. Jeg skal være flink og rusle den veistubben etter lunsj hver dag, så jeg får en liten dose dagslys. Om ikke posten har kommet, har jeg jo alltids noe søppel å kaste, og på vei inn igjen kan jeg få med meg et fang ved.

I dag gikk formiddagsturen gjennom sesongens første ordentlige snøfall.
I dag gikk formiddagsturen gjennom sesongens første ordentlige snøfall.

Trening. I påvente av skisesongen, og for å pleie menisk-løse knær, skal jeg senere i dag tegne medlemskap på det lille treningssenteret her i Snertingdal. Ambisjonen er å komme meg på en spinningtime i uka, samt å bruke treningsrommet nå og da. Hvis jeg i tillegg blir kjent med noen andre folk her i bygda som også trener der, er det bonus!

Fargen oransje. Jeg registrerer at julen er på vei inn i butikkene. Jeg bor dessuten sammen med en som allerede i går forsøkte å hinte om kongerøkelsen hun hadde sett på apoteket, og som nok gjerne hadde sett at nisseserviset snart ble tatt i bruk. Men selv om jeg elsker jula, har jeg lyst til at november skal være noe annet enn en forlenget adventstid. Jeg vil ha en oransje måned, full av gresskarlykter (jeg blåser i at Halloween er over), gresskarmuffins, ild i ovnen, peisen og bålpannen, klementiner, granatepler, rotgrønnsaker i ovnen, oransje kubbelys, krydret te. Verden utenfor er ikke lenger gul og oransje, så derfor tar jeg med fargene inn.

12ebeb51-57f1-471f-bc18-9e0c3570a075
Gi meg oransje!

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *