Gir nye krefter

Kim Friele kaller queer teori for intellektuell onani i et intervju lørdag 12. mars. Vi vil i så fall gi vår fulle støtte til en slik praksis! Den skaper økt forståelse, inspirerer til kamp, og gir oss nye, friske krefter til å sloss videre mot all verdens undertrykkelse!

(Innlegg sammen med Annika Wattne Rodriguez i Klassekampen 20.03.2006.)

Utgangspunktet for hele debatten var en artikkel 11. mars («Queer – ikke kvotering») der blant annet Heidi Eng, forsker og sentralstyremedlem i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring (LLH) uttaler seg. Hun mener at queer teori i større grad må prege organisasjonens tenkning, for bare slik kan man sørge for å inkludere transseksuelle og andre «skeive» medlemmer som identifiserer seg med flytende kjønns- og seksualitetskategorier, og som ikke føler seg vel med merkelappen «homo» eller «lesbisk».

Dette får altså homo-veteranen Friele til å steile. Hun setter opp et skarpt skille mellom teori og «den virkelige verden»: De som befatter seg med teori, har murt seg inne i elfenbenstårnet hvor de digger med seg selv, mens hun og andre praktiske slitere må sloss mot fordommene i virkeligheten, og kan ikke tillate seg den slags luksus.

Vi er enige med Friele og andre kritikere i én ting: Faren med teoretiske systemer er at de kan oppheves til livsfjerne dogmer, og dermed fjernes fra virkelighetens erfaring. Teorier for teorienes skyld har aldri vært noe for oss. Konkret, praktisk kamp mot undertrykking er det som ligger vårt hjerte nær.

Men vi trenger ikke bli anti-intellektuelle av den grunn. Hvis en kombinerer teoretisk skolering med «gateerfaring» kan en hente det beste fra begge områder. Heidi Eng er et godt eksempel på det – hun er kjønnsforskeren som gidder å bruke fritida si på frivillig arbeid i LLH. Hva mer kan vi be om?

Hele LLHs eksistens er jo for øvrig også basert på en teori – teorien om at du enten er homo eller hetero, en teori som igjen bygger på tankegangen om at du er enten kvinne eller mann. Det er denne tankegangen ungdomsorganisasjonen Skeiv ungdom og deres likesinnede utfordrer.

Keiseren har ikke klær på seg, og det må et barns uhildede blikk til å se det, og når det skjer, er det en befrielse! Det gjør at det er mulig å utvikle seg. For det er ikke sikkert at de strategier man en gang valgte, skal få råde til evig tid.

Alle bevegelser – også homobevegelsen v/LLH – må kunne se på seg selv med et kritisk blikk underveis i kampen. Og veteranene – oss selv inkludert – skal passe seg for å rope opp om «historieløshet», som om det finnes én historie og én sannhet.

Selv befinner vi oss dette året i Øst-Afrika, som henholdsvis aktivist for Skeiv solidaritet og journalist med kjønn og seksualitet som arbeidsfelt. Her er det offisielt sett ingen som er homo. Men det leves selvfølgelig skeive liv her, like mye som alle andre steder.

Vi må bare ikke tro at vi nødvendigvis kan oversette egne kamperfaringer og strategier, tre våre egne kategorier ned over hodene på andre og tro at de er allmenngyldige. I stedet blir vi utfordret på de «sannhetene» om kjønn og seksualitet vi har med oss. Det gir oss nye perspektiver, og nye blikk på homokampen hjemme i Norge, og det får oss til å spørre oss hva det egentlig er vi slåss for. Er det for retten til å regnes med blant «de ranke og rene», de med en helstøpt, ferdigskrevet komme ut-historie og et rungende «ja, jeg er homo»? Blir vår egen kamp så viktig at vi risikerer å ekskludere folk på akkurat samme grunnlag som vi en gang selv ble – og til dels fortsatt blir – skviset ut av heterosamfunnet? Har vi råd til det? Og har vi egentlig lyst til det?

Både kvinne- og homobevegelsen i Vesten har med rette blitt anklaget for å tro at de sitter med endelige svar og eviggyldige sannheter. Hvis vi skal unngå å forbli skeive imperialister, det være seg hjemme hos oss selv eller internasjonalt, trenger vi en langt mer ydmyk holdning i møtet med andre liv og andre erfaringer enn de vi sitter med selv.

Vi må kunne utvide perspektivet og se at både kjønn og seksualitet er mangfoldige begreper, noe som igjen åpner for nye og spennende perspektiver og forståelser! Solidaritet blir virkelig fordi det blir en utveksling av erfaringer, vi lærer noe av hverandre. Og bare slik kan vi bli mange, mange i kampen mot de kvelende heteronormative strukturene.

Så slutt å være så redde for teorier, tankesprang, utopier og nye perspektiver. Det er lov å lese queer teori med stor glede og likevel se verdien av for eksempel kjønnskvotering ennå en stund. Det er – som leder av Skeiv ungdom, Kari Helene Skog, påpeker – fullt mulig å ha to tanker i hodet samtidig.

Skeive teorier peker fram mot et mål. Underveis må vi være villige til å diskutere både mål og midler og hele tiden tørre å justere kursen.

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *