Gir duft og farge til Debussy

Hun utdannet seg først til sanger, men lekte samtidig med tanken på å bli regissør. Nå iscenesetter det unge stjerneskuddet Barbora Horáková Joly for første gang Claude Debussys eneste opera.

(Første gang publisert i programheftet til Pelléas og Mélisande, Den norske opera og ballett, 07.04.2017.)

– Jeg vil at vi skal få fram fargene og duftene i musikken. Jeg kjenner selv lukten, av grotten og havet. Debussys musikk er så stemningsskapende. Det er mye mørke, og det kontrasterer vi med det hvite sykehusmiljøet som vi har lagt handlingen i Pelléas og Mélisande til.

34 år gamle Barbora Horáková Joly snakker med hele seg. Så er da også denne energiske utadvendtheten mye av grunnen til at hun til slutt valgte å bli regissør i stedet for sanger, slik planen egentlig var.

– Etter at jeg var ferdig med musikkutdannelsen, og hadde en mindre rolle i en liten operaforestilling, innså jeg hvor mye selvdisiplin som kreves av deg for at du skal overleve som sanger. Du må hele tiden passe på helsa di, og holde deg litt unna folk. Slik er ikke jeg. Heldigvis var jeg ennå så ung at jeg kunne skifte beite og prøve noe annet.

Da hadde hun altså sunget siden hun var tre år. Hun sang i kor og var med i ulike oppsetninger, og gikk på konservatoriet hjemme i Praha i Tsjekkia. Som 19-åring dro hun til Sveits for å studere videre. Her utmerket hun seg i flere konkurranser. Men så skiftet hun altså kurs.

En overveldende opplevelse

– Da jeg flyttet til Sveits, var mitt forhold til opera preget av en tsjekkisk tilnærming, som i alle fall den gangen var ekstremt tradisjonell. Da handlet alt først og fremst om musikken, om å synge i fine kostymer. Den første forestillingen jeg så i Sveits, var Don Carlos, i regi av Calixto Bieto. Jeg husker hvordan jeg ikke klarte å røre meg i pausen, men bare ble sittende i setet, helt overveldet. Sangerne var så til stede i historien. De sang ikke bare, de fortalte en historie. Allerede den gangen tenkte jeg nok for første gang at jeg kunne hatt lyst til å prøve meg selv på regi.
Calixto Bieto, første faste gjesteregissør ved Den Norske Opera & Ballett, har senere blitt en viktig mentor for Horáková Joly.

– Da jeg begynte med regi, samarbeidet jeg med flere regissører som jeg tidligere hadde jobbet med som sanger. Det gjorde at jeg allerede hadde en forståelse for hva det var de var ute etter.

Horáková Joly dro til München for å studere regi, men følte snart at nei, nå hadde hun vel studert fra seg for en stund. Hun ville i stedet jobbe.

– Theater Basel lette etter en regiassistent, og da var det intendanten, som jeg hadde hatt kontakt med som sanger, tenkte på meg. Han ga meg en rekke muligheter, noe som bidro til at jeg raskt kom inn i denne profesjonen.

Oppdrag på rekke og rad

Siden har engasjementene kommet like tett som et knippe løpenoter. I 2015 assisterte hun for eksempel David Bösch med iscenesettelsen av Die Gezeichneten av Franz Schrecker ved Opéra National de Lyon. I 2016, da Vlaamse Opera i Antwerpen gjenoppsatte Bösch´ oppsetning av Mozarts Idomeneo, hadde Horáková Joly regiansvaret. Samme ansvar for gjenoppsetningen hadde hun også i Aus einem Totenhaus i Nürnberg, med regi av Bieito.

Og nettopp Bieito har hun fortsatt å ha et tett samarbeide med. Hun var med da han satte opp War Requiem av Benjamin Britten her i Oslo i fjor, og kommer tilbake hit utpå våren når han skal sette opp Tosca. Dessuten er hun denne våren i finalen i Ring Award, en prestisjefylt konkurranse for unge operaregissører.

På liv og død

Men akkurat nå handler alt om Pelléas og Mélisande av Claude Debussy. Den oppsetningen overtok Barbora Horáková Joly bare for noen korte måneder siden, da den opprinnelige regissøren måtte trekke seg på grunn av andre engasjementer.

Hovedtrekkene i scenografien var allerede lagt da, men Horáková Joly føler likevel at hun har kunnet gjøre produksjonen til sin.

– Sykehuset, som det meste av handlingen finner sted på, er et symbol på både liv og død. Hit kommer Melisande. Hun aner ikke hvor hun er, og hva som skjer. Hun husker ingenting. Og mye av det som skjer i forestillingen, skjer først og fremst i hennes fantasi og ufullkomne minne. Det blir som i en drøm, der fantasi og virkelighet blandes sammen, og der vi flytter oss mellom ulike lag av tiden.
Og ja, det er gøy å ha ansvaret alene for en produksjon.
– Det blir en annen utfordring, med stor frihet. Men du må tørre å ta livet av darlinger, å se hva som faktisk fungerer og ikke fungerer når det kommer på scenen. Jeg er jo veldig tett på musikken og sangerne, og vil i utgangspunktet fortelle historien ved hjelp av dem. Men i en oppsetning må du også tenke på det visuelle, hva lys og scenografi og kostyme kan fortelle, understreker Barbora Horáková Joly.

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *