Forsvinner ut i intet

Hvert år takker en viss andel stipendiater for seg før fullført løp. Men ingen kartlegger hvorfor.

(Publisert i Forskerforum 4/12.)

– De aller fleste som begynner på en doktorgrad, fullfører jo. I 2005 hadde vi 1800 doktorgradsavtaler, og det ble registrert 80 avbrudd dette året. Det utgjør en topp hos oss, konstaterer Ragnhild Lofthus. Hun er koordinator og seniorrådgiver ved Rektors stab for forskning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hvorfor doktorgradsstipendiater velger å slutte før de har fullført løpet, finnes det imidlertid få systematiske undersøkelser av, verken ved NTNU eller på nasjonalt nivå. NIFU har imidlertid sett på hvor mange av dem som begynte på et doktorgradsløp, som har disputert innen ti år. Her er tallene for NTNU at tre av fire oppnår doktorgrad i løpet av ti år. Hvor mange av dem som til syvende og sist leverer, sier undersøkelsen likevel ikke noe om.

– Uansett trenger vi bedre registreringer og mer informasjon om dem som faktisk hopper av. Derfor vil vi nå forsøke å få dette registrert for eksempel gjennom en avslutningssamtale, sier Lofthus.


Svensk kartlegging

En ny, svensk undersøkelse kan kanskje antyde noen svar, også hva angår norske stipendiater. Det svenske kontrollorganet Högskoleverket og Delegationen för jämställdhet i högskolan sendte et spørreskjema til 1020 svenske stipendiater som hadde påbegynt doktorgradsarbeidet mellom 1999 og 2001, men som per 2009 ennå ikke hadde levert inn noen avhandling. 574 personer svarte på undersøkelsen, og av disse oppga 331 at de hadde hoppet av doktorgradsarbeidet.

Dårlig eller mangelfull veiledning, dårlig psykososialt arbeidsmiljø og sviktende motivasjon var blant de vanligste grunnene til å slutte, viser undersøkelsen.

– Uavhengig av kjønn, alder og fag er dårlig veiledning en viktig årsak til at man har sluttet. For mange er det til og med den avgjørende årsaken, sier Helen Dryler, en av forskerne bak undersøkelsen.

Bildet er imidlertid ofte komplisert. Det er ikke bare én tue som velter lasset. Derfor har forskerne spurt både etter den avgjørende og de medvirkende årsakene til at stipendiaten sluttet. Var det sosiale årsaker, forhold ved selve forskerutdannelsen, forhold ved arbeidsmarkedet, økonomiske faktorer eller undervisning og andre plikter ved utdannelsen som var den viktigste årsaken til at de hoppet av?

Kjønnsforskjeller

Sosiale årsaker, var svaret fra flertallet av de kvinnelige eks-stipendiatene. Kategorien favner blant annet omsorgsansvar, sykdom og flytting til et annet sted.

Forhold ved selve forskerutdannelsen var årsak nummer to for kvinner flest, mens det for menn var den viktigste grunnen, med sosiale årsaker på andre plass. Det er her problemer med veiledningen, manglende trivsel og sviktende motivasjon kommer til overflaten.

– Også andre internasjonale studier viser at dårlig veiledning er en viktig årsak til at stipendiater hopper av. Og det er jo ikke så rart når man vet hvor viktig veiledning er for forskerutdannelsen, sier Dryler.

Ved NTNU har da også veiledning fått stadig mer oppmerksomhet.

– Vi går inn for at kandidatene skal ha flere veiledere. Samtidig har vi fokusert mer på den viktige veilederfunksjonen og vurderer å innføre obligatoriske kurs for dem som veileder, for å øke kompetansen, sier Lofthus.

Fristes av jobbtilbud

Vel 72 prosent av de spurte avbrøt doktorgradsarbeidet før de hadde kommet halvveis i løpet. Hver tiende stipendiat var ferdig med fire femdeler av studiet da de brøt. I Sverige finnes imidlertid muligheten for å avlegge den såkalte licensiateksamenen, en «halv» doktorgrad, noe som gjør at tallene i studien ikke er direkte overførbare til norske forhold.

– Ved NTNU ser vi at flertallet av dem som slutter, gjør det i løpet av det første året, noe som nok blant annet avspeiler situasjonen på arbeidsmarkedet. Spesielt på teknologifagene og litt ved det samfunnsvitenskapelige fakultet er det mange som er ettertraktet av næringslivet og derfor får tilbud om gode jobber. Da er det nok ikke så lett for stipendiatene å se vitsen med en doktorgrad, sier Lofthus.

Og noen avbrudd vil alltid finne sted, mener både hun og den svenske forskeren.

– Det ville vært veldig rart om ingen hoppet av. Hver og en må kunne bestemme over sitt eget liv. Og i spørreundersøkelsen skriver flere at de uansett rakk å lære seg en hel del før de sluttet, sier Dryler.

Stipendiater som slutter

  • Ny svensk undersøkelse
  • 331 eks-stipendiater har besvart
  • Dårlig veiledning en viktig årsak til avhopp
  • Mange slutter på grunn av omsorgsansvar eller sykdom

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *