Formidling belønnes i Tromsø

Aviskronikker, debattinnlegg og foredrag premieres økonomisk ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning i Tromsø.

(Publisert i Forskerforum 5/12)

– Fra myndighetene får vi midler til undervisning etter hvor mange studenter vi har, og vi får midler til forskning gjennom tellekantsystemet. Men det å formidle har falt ut. Det gir ikke økonomisk uttelling. Og det til tross for at formidling er en av grunnpilarene i universitetenes og høgskolenes virksomhet, sier Rune Blix Hagen, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Tromsø (UiT).

For å bøte på den manglende uttellingen fra sentralt hold har Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT derfor innført et eget system som gir økonomisk uttelling for formidling.


– Gjør en forskjell

– Fakultetet setter av en egen pott til rådighet for instituttene som er tilknyttet fakultetet. Sist var potten på 700 000 kroner, og av disse fikk Institutt for historie og religionsvitenskap som jeg er tilknyttet, ut vel 100 000 kroner for formidling. Det gjør en forskjell for et institutt som vårt, sier Hagen.

Fakultetet benytter forskningsinformasjonssystemet Cristin til å registrere også formidlingsaktiviteter.

– Hva som legges inn, er litt opp til hver enkelt forsker. Men medvirkning i debattprogram og kulturinnslag i mediene, foredrag for eksempel i lokale historieforeninger, kronikker i avisene og lignende er aktiviteter som legges inn, forteller Hagen.

– For snever bruk av Cristin

Og ja, han ser at det først og fremst er fag innenfor humaniora og samfunnsvitenskapene, altså de typiske formidlingsfagene, som tjener på et system som dette.

– Det er derfor vi har vært kritiske til den snevre bruken av Cristin og tellekantsystemet. Man overser den viktige forskningsformidlingen som særlig disse fagene står for, selv om publikum jo også har krav på å få formidlet forskningsresultater fra de naturvitenskapelige fagene, sier Hagen. Han ser helst at man avskaffer tellekantsystemet i sin form for så å bygge opp et nytt system med grunnlag i det eksisterende Cristin-systemet, der både forsknings- og formidlingsaktiviteter knyttes opp mot finansieringsmodeller.

Publiseringsindikatoren

  • også kalt «tellekantsystemet»
  • innført ved universiteter og høgskoler i 2006
  • registrerer publiseringer i vitenskapelige tidsskrifter
  • publiseringspoeng utløser økonomiske midler til «opphavsinstitusjonen»

Av Siri Lindstad

– Horisonten er for snever

Humanistene dominerer tellekantdebatten, mener Gunnar Sivertsen i NIFU.

– Den forskningspolitiske debatten i mediene foregår bare på kultursidene. Dermed får kravet om formidling urettmessig mye oppmerksomhet, mener Gunnar Sivertsen. Han er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og publiseringsindikatorens «far». Og han har akkurat sukket tungt over at kritikken mot publiseringsindikatoren – «tellekantsystemet» – igjen handler om at formidling ikke gir uttelling i indikatoren.

– De fleste forskningsjournalister har samme bakgrunn som meg, nemlig fra humaniora, og de samme fagene er sterkt overrepresentert i den norske bokbransjen. Dermed får man en debatt som diskuterer forskningsformidling bare innenfor disse fagenes horisont. Hensikten med publiseringsindikatoren var å stimulere forskning. Derfor overrasker det meg at hver gang man snakker om tiltak for forskning, blir det feil at forskningsindikatoren ikke stimulerer alt annet også.

– Formidling skjer hvert sekund

Det er i nyeste nummer av tidsskriftet Prosa at tellekantsystemet igjen er oppe til debatt. Her heter det at med tellekantsystemet er forskningen blitt mer gjennomsiktlig og synlig, men at det derimot står dårligere til med forskningsformidlingen. Spørsmålet tidsskriftet stiller, er derfor hva som skal til for at tellekantene skal fungere bedre.

Det mener også Sivertsen er et riktig spørsmål å stille etter seks år med tellekantsystemet.

– Men hvorfor ikke da også spørre hva som har skjedd med selve forskningen? Selvfølgelig mener også jeg at formidling er viktig. Men formidling av forskning foregår hele tiden, hvert sekund. Man behøver ikke å lese populærvitenskapelige artikler av trafikkforskere for å ta seg trygt fram i trafikken. Forskning formidles til samfunnet på mange flere måter enn gjennom forskernes egne formidlingspublikasjoner.

Sivertsen mener at hvis man skal ha formidling som budsjettindikator, må man passe på å ikke flytte penger systematisk over til de fagene som primært skriver selv når de formidler forskning til samfunnet.

– Da flytter vi pengene vekk fra de fagene som for eksempel utvikler nye medisiner, ny teknologi og så videre.

Bred evaluering på gang

Nå skal hele tellekantsystemet evalueres, noe Sivertsen sier han ser fram til med interesse.

– Jeg har selv bidratt til at en del av evalueringsoppdraget er å vurdere effekten også av andre aktiviteter enn forskning, for eksempel formidling. Min hypotese er at formidlingsaktiviteten når det kommer til stykket, ikke har gått ned eller blitt understimulert, ettersom det finnes så mange andre incentiver til å formidle.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *