Foreløpig avslag på guttekvoter

Både Universitetet i Oslo og i Bergen setter sin lit til at likestillingsloven endres. Bare slik kan de få oppfylt ønsket om å kvotere menn inn på profesjonsstudiet i psykologi.

(Første gang publisert hos Kif-info 03.02.2017.)

– Vi må jo forholde oss til de lover og regler som finnes i Norge. Men nei, dette var ikke i samsvar med det vi ønsket oss, sier Pål Kraft, instituttleder ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

I strid med loven

Kunnskapsdepartementet sendte i juli 2016 ut høringsbrev om endringer i opptakskrav i spesielle tilfeller. Både Universitet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) hadde da søkt om en femåring forsøksordning med kvote på 30 prosent for menn ved opptak til profesjonsstudiene i psykologi. I tillegg ønsket de begge en nedre poenggrense for søkere i denne kvoten.

UiB søkte sekundært om å få gi 2 tilleggspoeng – såkalte kjønnspoeng – til  menn til dette studiet.

Men i et rundskriv som kom nylig fra Kunnskapsdepartementet, blir hele problemstillingen satt foreløpig på vent. I rundskrivet heter det at det ikke er i samsvar med gjeldende likestillingslov å særbehandle menn i samme grad som kvinner.

Ønsker mannlige psykologer

Ved begge universitetene tar de rundskrivet til etterretning.

– Vi er fortsatt i tenkeboksen når det gjelder hva vi gjør videre, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.

– Men vi har i dag altså en markant skjevfordeling mellom kjønnene på psykologistudiet, og det er utfordrende for en profesjonsutdanning som denne. En ting er at læringsmiljøet får en kjønnsmessig slagside, men det vi likevel er mest opptatt av, er tilbudet til brukerne, altså den delen av befolkningen som har behov for psykologer. Vi ønsker å utdanne i henhold til det behovet vi ser der ute, og da blir en kjønnsmessig ubalanse på studiet krevende, sier Olsen.

Det er også brukerne av psykologtjenester instituttleder Pål Kraft tenker mest på.

– Undersøkelser fra utlandet viser at pasienter til en viss grad har preferanser på kjønn på behandlere. Forskning indikerer at når pasienter først har en slik preferanse, har det betydning for effekten av terapien. I behandling er det å etablere allianser og en god relasjon mellom behandler og pasient, en veldig viktig ingrediens. Og da må vi sørge for at vi utdanner nok psykologer av begge kjønn, sier Kraft.

– Nye tiltak må til

Psykologisk institutt ved UiO har lenge jobbet for å øke andelen mannlige studenter på profesjonsstudiet, blant annet ved å arrangere «guttedag» for mannlige elever på videregående skole. Men ønsket om sterkere virkemidler, som for eksempel tilleggspoeng til guttene, møtte lenge motstand hos ledelsen. I 2012 sa daværende prorektor Inga Bostad i et intervju at kjønnspoeng var blitt diskutert både i universitetets koordineringsgruppe for likestilling, i dekanmøtene og i ledelsen. Alle var skjønt enige om å jobbe målrettet for en bedre kjønnsbalanse, men på andre måter enn å gi gutter ekstrapoeng ved opptak.

– Dette handler først og fremst om det som kommer forut for opptaket, altså motivasjonen hos søkerne. Å gi poeng kan lett bli sett på som om vi bare lapper på dette problemet i etterkant, sa Bostad til kifinfo den gangen.

Når ledelsen ved UiO nå har søkt om å få kvotere menn inn på psykologi, handler ikke det om at de har endret mening, sier prorektor Ragnhild Hennum.

– Da vi diskuterte problemstillingen i 2011/2012, var vi enige om at hvis vi ikke klarte å påvirke søkertallene gjennom tiltak som guttedager og lignende i løpet av de neste tre-fire årene, måtte vi diskutere det igjen. Og vi ser nå at nei, vi har ikke klart å få en bedre kjønnsbalanse på studiet. Derfor bestemte vi oss for å fremme et forslag om en egen kvote for mannlige søkere. Vi vil heller gjøre bruk av kvoter enn tilleggspoeng, for det frykter vi bare ville ha strammet karakterskruen ytterligere til, og karakterkravet er allerede høyt som det er.

– Kvoter er enklest

Nå vil kanskje noen hevde at det å kvotere inn studenter til et profesjonsstudium er i strid med meritokratiargumentet, altså at best meritter, det vil her si karakterer, skal være det som er avgjørende.

– Vi vil selvfølgelig ha de beste studentene, sier UiB-rektor Olsen.

– Men det finnes også andre aspekter enn skoleflinkhet som er viktig for å utøve en profesjon som psykologi. Og det er klart at en desimal fra eller til når du uansett har skyhøye karakterer fra videregående skole, ikke nødvendigvis er det som gjør deg til en bedre psykolog, mener han.

Et kvotesystem er dessuten lettere å håndtere administrativt enn å gi tilleggspoeng, sier Pål Kraft.

– Med kvoter oppnår du det du ønsker veldig enkelt, sammenlignet med andre tiltak.

Selv om det er psykologifaget det handler om i denne runden, har også de andre helsefagene utfordringer med kjønnsbalansen, sier Hennum.

– Problemet er kanskje tydeligst i psykologi. Men vi har jo fag som klinisk ernæringslære, der det knapt er mannlige studenter. Der har vi imidlertid heller ikke mange mannlige søkere, og dermed må vi ha andre virkemidler enn kvotering, sier hun.

Hva med mangfoldet for øvrig på psykologstudiet, kan man vel også spørre.

– Problemet er vel ikke bare mangelen på menn?

– Det er klart det er en utfordring at vi i så stor grad rekrutterer studenter blant etnisk norske. Vi ser imidlertid at skoleflinke, andregenerasjons innvandrere, både gutter og jenter, gjerne velger medisin, tannlege eller andre profesjonsstudier. De velger riktignok ikke psykologi i samme grad, men dette gir oss uansett håp om at vi i løpet av noen år vil se ferdig utdannete kull som i større grad reflekterer samfunnet for øvrig, sier Dag Rune Olsen.

Regjeringen vil endre loven

Men i mellomtiden venter både Universitetet i Oslo og i Bergen på at en ny likestillingslov kan åpne for å kvotere inn mannlige studenter på psykologi. I en e-post skriver Atle Simonsen (FrP), politisk rådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) følgende til oss:

«Regjeringen ønsker i større grad å likestille menn og kvinner og vil derfor øke mulighetene til positiv særbehandling av menn i forslaget til felles likestillings- og diskrimineringslov. Vi tar sikte på å fremme forslag til Stortinget om dette i løpet av våren.»

Ragnhild Hennum understreker at UiO ikke har en selvstendig interesse i å endre på likestillingsloven.

– Vi er klar over at kjønnspoeng og kvotering er omstridte virkemidler, og vi ser at dette har en komplisert side i lovverket. Det er da også lovgivende myndigheter som må ta stilling til om noe skal gjøres, og i så fall hvordan.

– Blir det ingen endring i lovverket, gjør ikke Psykologisk institutt noe mer i denne saken, sier Pål Kraft.

– Vi har forsøkt så mye forskjellig, men vi ser at tiltak på et strukturelt nivå må til for å få til en endring, og at det er andre enn oss som må sørge for at det skjer. Vi påpeker problemet med manglende kjønnsbalanse, men så får det være opp til andre om man ønsker å gjøre noe med det, sier Kraft.

LagreLagre

LagreLagre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *