Fokus på freaks

Felles for transkjønnete, overvektige og funksjonshemmede, er at de lett reduseres til å bare være den kroppen de har, sier redaktør i tidsskriftet Fett, Siri Lindstad.

(Intervjuet av Sandra Lillebø i Klassekampen 10.07.2007.)

Både det norske feministiske tidsskriftet Fett, og det svenske motstykket Bang, har i sitt siste nummer «freak-feminismen» som hovedtema. Fett skriver om mineskadde kvinner, transkjønnete og Beth Ditto – pønkbandet The Gossips lesbiske, overvektige frontfigur.

– Fellestrekket for transkjønnete, overvektige og funksjonshemmede, er at de lett reduseres til å bare være den kroppen de har. Samtidig blir sjelden de erfaringene de selv har med den kroppen hørt. Det er andre som bestemmer hvilke muligheter og begrensninger den gir.

Det sier Siri Lindstad, nyansatt redaktør i Fett.

– Samtidig er kvinnekroppen konstant en slagmark, og kropp er alltid overalt. Dette handler om kravene man møter hver dag til hvordan kroppen skal være, og hvordan man skal bry seg om kroppen.

Politisk kropp

Redaktørene i Bang etterlyser et «politisk kroppsperspektiv».

– Er dette fordi 70-tallsfeministene har oversett kroppen?

– Nei, det tror jeg ikke. På 1970-tallet var man jo tvert imot opptatt av å få et naturlig forhold til kroppen. Det problematiske var at alle trodde at de snakket om den samme kroppen – men kropper er, som vi vet, forskjellige.

– Og så har vel vi en større mulighet til å velge vår egen kropp enn det våre mødre hadde?

– Jo, det er klart. Både kosmetisk kirurgi, og gjennom det at vi orienterer oss mer internasjonalt, gjør at vi møter flere måter å forholde oss til kroppen på, og at vi møter ulike kropper.

Lindstad presiserer at hun er skeptisk til mye av den kosmetiske kirurgien, men mener likevel at folk må få lov til å forme kroppen sin slik de vil.

– Problemet oppstår først når alle skal forme den inn i den samme malen, sier hun.

– Er den naturlige kroppen på vei ut?

– Nei, det tror jeg ikke. Den naturlige kroppen er fortsatt utrolig framtredende i den offentlige diskusjonen, og den forestillingen er det viktig å utfordre. Det som er verdt å merke seg, er at det «naturlige» alltid er knyttet til kvinnekroppen. Ingen anser menn som bruker viagra som unaturlige, og det ville være absurd å si at det er «naturlig» å være impotent. Vi kvinner derimot, skal gå i ett med jorda, og ikke forme kroppen etter de behovene vi har.

Fallgruver

– Når man blir oppmerksom på normene, ligger det en motmakt i å overskride disse. Freak-kroppene kan være opposisjonelle og radikale nettopp i det at de utfordrer de grensene, sier kjønnsforsker Wencke Mühleisen til Klassekampen.

Hun mener likevel at feminister bør være oppmerksom på kroppsfokusets fallgruver:

– Ulempen med ideologien som sier at man skal kunne definere seg selv, er at det er midt i blinken for nyliberalismen og det kommersielle landskapet, som sier at enhver skal være sin egen lykkes smed. Det er et tveegget sverd.

Hun understreker at hun med dette ikke på noen måte vil underkjenne strategien.

– Det subversive blir veldig fort assimilert i det kommersielle, og omløpshastigheten er rask. Men man skal ikke kimse av denne strategien av den grunn, for om det subversive eller kritiske bare holdt seg i lukkede rom, ville det samtidig miste gjennomslagskraft. Poenget er at det ikke er noe radikalt i seg selv å snakke om mangfoldige kropper, for til en viss grad oppfordrer også nyliberalismen oss til dette.

Merket og iscenesatt

Skal man bruke kroppen som grunnlag for politisk analyse, må man ikke stoppe ved den personlige kroppen, men gå hele veien til samfunnskroppen, understreker Mühleisen.

– Vi går alle med kropper som er merket og iscenesatt, og må forholde oss til gjeldende kjønnsnormer. Å diskutere betingelsene for den kjønnete kroppen er for så vidt ikke noe nytt i feminismen, om man ser på tenkere som Simone de Beauvoir eller Judith Butler.

– Blir normene for hva som er lov strengere når det er større teknologiske muligheter til å endre kroppen?

– Ja, så absolutt. Når muligheten er der, blir kravene til det perfekte og normene strengere. I det øyeblikket man krevde fri abort, tok man i bruk en ny teknologi for å fremme et feministisk krav. Retten til abort og prevensjonsmidler er eksempler på kroppsteknologier som har vært i feminismens interesse. Det er viktig at man i stedet for å stigmatisere «de andre» som ikke lever opp til våre normer – enten de er for fete eller for avkledde, for manipulerte eller for tildekkede, må oppgaven være å forsøke å forstå hvorfor det skjer. Det er kjønnskulturen som skal angripes, ikke de enkelte ofrene eller overskriderne for det.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *